Astrofysikk er den delen av astronomien som handler om de fysiske og kjemiske egenskapene til materien i universet, i motsetning til den klassiske astronomien (astrometri, himmelmekanikk) hvor man interesserer seg for himmellegemenes posisjon og bevegelse.

Grunnlaget for astrofysikk er først og fremst studier av spektra fra elektromagnetisk stråling, men også måling av lysintensiteter. Av spesiell betydning er studiet av Sola, siden den er den eneste stjernen hvor man kan undersøke overflatefenomener i detalj.

Dessuten studeres galakser, andre stjerner, planeter utenfor solsystemet (ekstrasolare planeter), den kosmiske bakgrunnsstrålingen og kosmisk stråling.

Innen teoretisk astrofysikk forsøker man ved hjelp av matematiske metoder å utvikle modeller og mekanismer til forklaring av astrofysiske observasjoner, ut fra kjente fysiske lover.

Etter registreringen av både gravitasjonsbølger og elektromagnetisk stråling fra to kolliderende nøytronstjerner 17. august 2017, er det etablert en ny disiplin i astrofysikken kalt flersignal-astronomi.

Metoder

Siden mange typer objekter med svært ulike egenskaper studeres i astrofysikken, anvendes metoder fra mange deler av fysikken: mekanikk, elektromagnetisme, statistisk mekanikk, termodynamikk, kvantefysikk, relativitetsteori, elementærpartikkelfysikk, kjernefysikk og atomfysikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg