Pioneer

Pioneer. Venus-romsondene ble bygd for å utføre studier av Venus’ atmosfære i et program som startet i 1978. Sondene inneholdt ett stort og tre mindre instrumenter som ble frigjort i atmosfæren. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Pioneer er en serie amerikanske romsonder skutt opp mellom 1958 og 1978.

Faktaboks

Uttale
eng. utt. paiənˈi:ə

Pioneer 1-9

De første fire, skutt opp fra 11. oktober 1958, hadde Månen som primært mål, og var stort sett mislykkede. Fra Pioneer 5 (skutt opp 11. mars 1960) til og med Pioneer 9 (opp 8. november 1968) fikk man verdifulle data fra det interplanetariske rom om blant annet solvind, magnetfelt og partikkelstråling.

Pioneer 10 og 11

Pioneer 10 og 11, sendt opp henholdsvis 3. mars 1972 og 5. april 1973, hadde begge Jupiter som primært mål. Pioneer 10 passerte planeten som det første romfartøy 4. desember 1973 i en avstand av 130 360 kilometer, Pioneer 11 passerte 3. desember 1974 i en avstand av 42 940 kilometer. Bilder og data ble overført til Jorden. Pioneer 11 ble dirigert mot Saturn og passerte som det første romfartøy planeten 1. september 1979 i en avstand av 354 000 kilometer. Bilder og data gav verdifulle opplysninger om planetens ringsystem og måner.

Det siste operative vitenskapelige instrumentet på Pioneer 10 ble slått av 31. mars 1997. Sonden var da 9,9 milliarder kilometer fra Solen. Pioneer 11 ble slått av 30 september 1995 i en avstand av cirka 6,4 milliarder kilometer. Pioneer 10 var lenge det fjerneste kunstige objekt sendt ut fra Jorden. Aller siste signal fra Pioneer 10 ble registrert 22. januar 2003.

Pioneer Venus 1 og 2

De to siste Pioneer-sondene hadde Venus som mål. Pioneer Venus 1, skutt opp 20. mai 1978, gikk inn i en bane rundt Venus og sendte de første opplysninger om planetens topografi.

Pioneer Venus 2, opp 8. august 1978, løsgjorde fire instrumentkapsler som sammen med sonden trengte inn i den tette planetatmosfæren. Sonden, som ikke hadde varmeskjold, brant opp etter fire minutter, mens en av kapslene sendte data i 67 minutter etter en hard landing på Venus' overflate, der temperaturen var 482 °C og trykket cirka 90 ganger Jordens ved havoverflaten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg