Venera – Store norske leksikon

Modell av Venera 1 på Museet for kosmonautikk i Moskva.

Venera 1

Av Armael.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Venera er en serie sovjetiske romsonder som ble brukt til å utforske planeten Venus. Til sammen ble det sendt opp 16 Venera-sonder i perioden 1961–1983, og flere av disse myklandet på Venus' overflate.

Faktaboks

Uttale: venˈera

Venus er et vanskelig himmelobjekt å studere på grunn av ekstremt høye overflatetemperaturer og fordi den har en tett og ugjennomsiktig atmosfære. Med Venera 7 ble det i 1970 for første gang overført data fra Venus' overflate, og det ble målt en overflatetemperatur på oppunder 500 °C og et trykk som tilsvarer rundt hundre ganger lufttrykket ved jordoverflaten. Venera-sondene har dermed gitt oss kunnskap om både overflaten og atmosfæren til Venus.

Venera 1–6

Venera 1 ble skutt opp 12. februar 1961 sammen med Sputnik 8, men radiokontakten gikk raskt tapt.

Både Venera 2 og 3 ble skutt opp november 1965. Venera 2 passerte Venus innenfor en avstand av 24 000 km. Venera 3 traff planeten to dager senere. Meningen var trolig å myklande en instrumentkapsel, men radiokontakten ble brutt i de aller siste fasene av ferden.

Med Venera 4 lyktes myklandingen bedre. 18. oktober 1967 falt en nesten kuleformet, 303 kg tung instrumentkapsel fra Venera 4 gjennom Venus-atmosfæren. Underveis ble vitenskapelige data overført tilbake til Jorda, men radiokontakten ble borte før overflaten var nådd.

De 405 kg tunge instrumentkapslene fra Venera 5 og Venera 6 (begge skutt opp januar 1969) myklandet også, og returnerte sannsynligvis data fra et høydenivå nærmere overflaten enn Venera 4.

Venera 7 og første data fra Venus' overflate

Fra kapselen til Venera 7 fikk man data fra Venus' overflate for første gang. Sonden, som veide 1180 kg, ble skutt opp august 1970, og kapselen myklandet 15. desember samme år. Kapselen overførte data i 23 minutter fra overflaten. De returnerte dataene indikerte en overflatetemperatur på rundt 475 °C og et overflatetrykk på rundt 90 jordatmosfærer.

Venera 7–16 – flere myklandinger og nye data

Overflaten på Venus, bilde tatt av Venera 13, 1. mars 1982.

Overflaten på Venus

Av Sovjetunionens Venera-program..

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Instrumentkapselen fra Venera 8 (skutt opp mars 1972) returnerte overflatedata i cirka 50 minutter etter myklanding 22. juli 1972, mens kapslene fra Venera 9 og 10 skaffet to oppsiktsvekkende overflatebilder etter myklanding 22. oktober og 25. oktober 1975.

Kapslene fra Venera 11 og Venera 12 (begge skutt opp i september 1978) returnerte vitenskapelige data etter myklanding 25. desember og 21. desember samme år.

Instrumentkapsler fra Venera 13 (skutt opp oktober 1981) og 14 (skutt opp november 1981) foretok de første analyser av jordsmonnet på Venus (bergarten lignet basalt) og returnerte de første fargebildene fra overflaten. Kapselen fra Venera 13 var virksom i 127 minutter. Venera 15 og 16 (begge skutt opp juni 1983) var radarsonder som fra polbaner rundt Venus foretok topografisk kartlegging. Sondene oppdaget flere varme punkter med temperaturer over 700 °C, noe som tyder på at det er vulkansk aktivitet på Venus' overflate.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Utforsking av solsystemet

Arvid Bertheau Johannessen

Norsk romsenter