Sommersolverv inntreffer på årets lengste dag, som er den dagen da Sola står høyest på himmelen. Sommersolverv er det tidspunktet på året da Jordens akse heller sterkest mot Sola. På den nordlige halvkule er sommersolverv mellom 20. og 22. juni, og på den sørlige halvkule mellom 20. og 22. desember. Det er vanlig å si at «Sola snur» ved sommersolverv, og at dagen er årets lyseste dag.
Himmelkula sett fra Jordens ståsted. Sommersolverv inntrer når Sola befinner seg i punktet lengst til høyre i figuren over himmelkula. Jordas nordlige halvkule vender da maksimalt mot Sola.
Astronomisk forklaring
Jordens rotasjonsakse står på skrå i forhold til baneplanet rundt Sola (se figur). Når det er sommer på Jordens nordlige halvkule, heller denne halvkulen mot Sola. Da vil Sola stå høyere på himmelen midt på dagen enn den gjør om vinteren.
I astronomien brukes størrelsen deklinasjon, som beskriver et himmellegemes vinkelavstand fra himmelekvator. Sommersolverv på den nordlige halvkule inntreffer når Sola har sin maksimale nordlige deklinasjon.
Solas maksimale deklinasjon varierer mellom 22,1 grader og 24,5 grader over en syklus på 41 000 år. For tiden er Solas maksimale deklinasjon 23,4 grader.
Sommersolverv inntreffer mellom 20. og 22. juni (norsk normaltid) på den nordlige halvkule. Grunnen til at datoen varierer er at et solår, som er tiden mellom hvert sommersolverv, ikke er nøyaktig like langt som et kalenderår. I et normalår (365 dager) faller sommersolverv knapt seks timer senere og i et skuddår (366 dager) vel 18 timer tidligere enn i det foregående år.
Sommersolverv i kulturen
Bålbrenning er en gammel skikk for markering av sommersolverv.
Det finnes markeringer av sommersolverv i mange kulturer. I Norge ble noen av de førkristne skikkene for markering av sommersolverv overført til feiringen av sankthans. Bålbrenning er sannsynligvis en slik tradisjon. I Sverige er feiringen av midtsommer rundt sommersolverv en av årets viktigste merkedager.
Gamle norske skikker
Ifølge gamle norske skikker skulle man ikke foreta seg noe større arbeid på solvervsdagene som brygging, vasking eller baking, da det meste ville gå galt. Særlig var det vanlig med forbud mot «kringgjerning», alt arbeid hvor noe går rundt.
I flere områder var det en forestilling om at vannet ved solverv først ble forvandlet til vin, så til eiter, før det til slutt ble til vann igjen. Det var derfor farlig å drikke vann på solvervsdagene; man kunne risikere å få i seg eiter. Av samme grunn burde man ikke vaske klær, da de kunne bli ødelagt av eiter. Regn før sommersolverv gav tørrvær etter, og omvendt.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Jens-Arild Johannessen
Sitat: "Solas maksimale deklinasjon varierer mellom 22,1 grader og 24,5 grader over en syklus på 41 000 år. For tiden er Solas maksimale deklinasjon 23,4 grader."
Har syklusen vært på maksimal deklinasjon og er synkende, eller er den på vei mot makspunktet?
Hvilket år var den på toppunktet/når den toppunktet?
Finnes der en enkel tabell/oversikt over årstall for deklinasjonen relatert til vår historie?
skrev Kaare Aksnes
Solas maksimale deklinasjon, dvs. helningsvinkelen mellom Jordas ekvatorplan og ekliptikken, varierer periodisk mellom ca 22,1 og 24,5 grader på ca 41 000 år. Den minker nå med 0,013 grader på 100 år på grunn av påvirkning fra planetene; den nådde sitt minimum for ca. 8 000 år siden og vil nå sitt maksimum om ca 12 000 år.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.