Gallium
Krystaller av 99,999 % rent gallium.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Gallium er et grunnstoff i gruppe 13 i periodesystemet. Det er et metall som smelter allerede ved 30 °C. Det brukes blant annet i halvledere og som små partikler i skismøring.

Faktaboks

Uttale
gˈallium
Etymologi
av Gallia
Engelsk navn
gallium

Atomsymbolet for gallium er Ga, atomnummeret er 31 og elektronkonfigurasjonen er [Ar]3d104s24p1.

Forekomst

Gallium forekommer i jordskorpen i omtrent samme mengder som bly. Det finnes imidlertid ikke i konsentrerte forekomster, men bare spredt, oftest sammen med aluminium (i bauxitt) og med sink (i sfaleritt). Asken fra forbrenning av visse typer kull kan inneholde så mye som 1,5 prosent gallium.

Kjemiske egenskaper

Gallium står i samme gruppe som aluminium og har lignende kjemiske egenskaper. Gallium er treverdig, som aluminium, men kan også være enverdig. En vannløsning av galliumoksid, Ga2O3, er en amfolytt, så galliumoksid er et amfotært stoff. Forbindelser som GaCl2 inneholder en- og toverdig gallium, Ga(I)Ga(III)Cl4. Oksidet er hvitt, mens galliumsalter er vanligvis fargeløse, i likhet med salter av aluminium.

Gallium er et mykt, sølvglinsende metall. Med sitt lave smeltepunkt (det smelter i hånden) og høye kokepunkt er gallium flytende over et større temperaturområde enn noe annet grunnstoff. Det brukes derfor i termometre for relativt høye temperaturer. Metallet er forskjellig fra de fleste andre metallene ved at det ekspanderer (3,1 prosent) når det størkner. En konsekvens av dette er at gallium må lagres i fleksible beholdere eller ved kontrollert temperatur. Hvis gallium lagres i glassflasker og temperaturen varierer, vil stoffet kunne smelte og så fryse og dermed sprenge flasken. Gallium korroderer langsomt i vann ved romtemperatur, og brenner i luft ved oppvarming til ca. 500 °C.

Fremstilling

Gallium fremstilles kommersielt som et biprodukt ved fremstilling av sink og av aluminium i bayerprosessen for raffinering av bauxitt. Selve metallet fremstilles elektrolytisk.

Bruk

Gallium brukes i halvlederkomponenter, særlig i form av galliumarsenid og galliumfosfid. Forbindelsene betegnes gjerne 13–15-forbindelser. For slike formål må forbindelsene fremstilles med stor renhet og i form av énkrystaller eller som epitaktiske filmer eller belegg.

Historie

Gallium ble oppdaget i 1875 av den franske kjemikeren Lecoq de Boisbaudran ved spektroskopiske undersøkelser av sfaleritt fra Pyreneene. Han oppkalte grunnstoffet etter Gallia. Grunnstoffets eksistens var forutsagt fire år tidligere av russeren Dmitri Ivanovitsj Mendelejev i hans arbeid med å sette opp grunnstoffenes periodesystem, og han hadde kalt det eka-aluminium. Galliummetall ble først fremstilt av Boisbaudran ved elektrolyse av en løsning av hydroksidet i kalilut, KOH(aq).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

gallium
Smeltepunkt
29,78 °C
Kokepunkt
2237 °C
Massetetthet
5,907 g/cm³
Oksidasjontall
(I), III
Elektronkonfigurasjon
[Ar]3d¹⁰4s²4p¹

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg