Bringebær
Bringebær består av mange småfrukter med hvert sitt frø.

Modne bringebær på Søndre Sandøy, Hvaler.

Global produksjon av bringebær, 1961-2021

1961 134115
1962 141177
1963 157826
1964 172044
1965 167846
1966 178076
1967 182634
1968 166213
1969 181575
1970 209232
1971 198446
1972 202299
1973 251329
1974 205809
1975 257358
1976 212537
1977 217597
1978 229052
1979 233508
1980 231726
1981 263006
1982 264551
1983 277271
1984 293161
1985 313925
1986 311815
1987 327458
1988 381882
1989 398209
1990 303780
1991 285473.3
1992 335287.06
1993 328705.25
1994 335075.12
1995 341773.35
1996 343767.26
1997 345472.31
1998 377124.11
1999 416583.49
2000 422536.56
2001 448821.76
2002 490437.38
2003 463000.38
2004 531854.63
2005 534623.49
2006 533291.37
2007 516373.78
2008 523198
2009 553580.33
2010 522003.85
2011 599451.08
2012 569352.42
2013 588277.37
2014 628673.12
2015 674932.66
2016 822853.83
2017 797048.39
2018 876101.7
2019 842306.68
2020 899196.8
2021 886538.58
Kilde: FAOSTAT

Bringebær er en gruppe arter i bjørnebærslekta i rosefamilien av meterhøye busker med spiselige frukter. Selve bringebæret er sammensatte steinfrukter. Den mest kjente i Norge er bringebær (Rubus idaeus), men svartbringebær (Rubus occidental) dyrkes også.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Rubus idaeus
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
886 500 tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
1 800 tonn (2021)

Beskrivelse

Bringebær har glatte årsskudd med finnete blad med 5 småblad. Fra årsskuddene vokser det året etter ut sidekvister med trekoblede blad. De femtallige blomstene har hvite kronblad, mange pollenbærere og mange frie fruktblad. Fruktene som dannes er en sammensatt steinfrukt, og røde, eller gule.

Utbredelse

I Norge er bringebær vanlig i skogen og på steinete steder nord til Troms og Porsanger.

Dyrking

Hagebringebær har større bær enn de ville bringebærene. De stammer fra former som har vært dyrket siden middelalderen. Noen av de vanligste i Norge er Vene, med små, mørke glansfulle bær. Asker med små og bløte bær, Veten med mørkt røde, kjegleformede og store bær. Preussen med lyse bær og lys saft og Varnes med store, gule bær. De mest herdige bringebærsortene kan dyrkes nord til Troms.

Bringebærsorter

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Andre opplysninger
Asker Siste del av juli svært god Liten, lys rød, bærer lite God konsumbær, søt, sen å plukke, lang sesong
Balder Tidlig til middels, konservesbær Middels til stor, avlang, mørk rød, stor avling Vinterherdig
Glen Ample
Glen Moy Tidlig konsumbær, litt syrlig Svært stor, rund middels til lyse røde, stor avling Utsatt for vinterskader, svært faste bær
Malling Admiral Middels til sen konsumbær Stor, kjegleformet, middels rød, middels avling God til sylting, men dårlig farge
Malling Orion Middels tidlig konsumbær Stor, rund, middels til lyse bær, stor avling God til sylting, men blass farge
Preussen Siste del av juli svært god Middels, lys rød, bærer middels Konsumbær, søt, passer i småhager
Vene Juli god Liten, mørk rød, bærer middels Noe bløte bær, til konserve og konsum, passer i Nord-Norge, ny sort i 1987
Veten Siste del av juli god Svært stor, mørk rød, bærer meget rikt Konservesbær, syrlig, rask å plukke, viktig handelssort

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bringebær
Rubus idaeus
Artsdatabanken-ID
103427
GBIF-ID
2993094

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jeg var på leting etter Rubus occidentalis, men fant ikke noe om det her. Kan det være noe å ta med i artikkelen om vanlige bringebær?

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Takk for godt innspill Tor-Ivar, jeg tar det videre til fagansvarlig. Mvh. Kjersti

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg