kasjunøtter
kasjunøtter
Av .

Fruktene til kasjutreet er nyreformede. Ved basis av frukten sitter en kjøttfull hjelpefrukt dannet av blomsterskaftet (stilken). På bildet er en hjelpefrukt og frukt skåret over. Hjelpefrukten (kasjueplet) er den gule delen øverst på bildet, mens frukten er nederst. Det brune, ytre laget av frukten er fruktveggen, mens den lyse, indre delen er frøet (kasjunøtten).

/Flora of Zimbabwe.
Lisens: CC BY NC 2.0
Kasjunøtter på kasjueple

Kasjunøtter er den spiselige kjernen (frøet) til de nyreformede nøttefruktene av kasjutre (Anacardium occidentale). Kasjunøtter spises som snacks og brukes som ingrediens i blant annet indiske og kinesiske matretter.

Faktaboks

Uttale

k'asjunøtt, k'æsjunøtt

Etymologi

engelsk cashew, gjennom portugisisk cajú, fra tupi acaju

Også kjent som

cashewnøtter

cashew nuts (engelsk), cashewnötter (svensk), cashewnødder (dansk), castanhas-de-caju (portugisisk), noix de cajou (fransk)

Årlig global produksjon
3,7 millioner tonn (2021)

Bruk og næringsinnhold

Kasjunøtten har en mild smak og spises rå eller ristet som snacks, ofte med salt. Frøene brukes til fremstilling av kasjusmør (cashewsmør) og kasjuyoghurt. Både hele og knuste kasjunøtter inngår i mange indiske og kinesiske matretter.

Hundre gram kasjunøtter inneholder 43,9 g fett, 29,4 g karbohydrater, 18,2 g protein, 3 g kostfiber og 2458 kJ energi. Nøtten er også en kilde til vitamin K, tiamin, vitamin B6, mangan, kobber og magnesium.

Fruktskallet inneholder etsende og allergene stoffer som ekstraheres og brukes industrielt til fremstilling av harpiks og plast med spesielle fysiske egenskaper.

Produksjon

Kasjunøtter dyrkes i plantasjer. Det benyttes både frøformering og poding ved dyrking. Nøttene samles når frukten faller til bakken. Dersom også kasjueplet skal benyttes, må fruktene høstes fra treet før de faller til bakken. Deretter må nøttens skall fjernes for å få ut det spiselige frøet. Siden skallet inneholder etsende og allergene stoffer, ristes nøttene før skallet deles og fjernes. Dette gjøres ofte manuelt. Arbeidet krever verneutstyr, men det er ofte store utfordringer med hensyn til sikkerhet og arbeidsmiljø i dette arbeidet.

God fruktsetting krever krysspollinering av blomstene. Avhengig av område er ulike arter av bier viktige for pollineringen.

Største produsentland 2019

Mengde i 1000 tonn, med skall.

Land
Elfenbenskysten 793
India 743
Burundi 283
Vietnam 283

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg