Daddelpalme
Daddelpalme i Marokko med modne frukter.
Daddelpalme
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Daddelpalme er en art i slekten Phoenix i palmefamilien. Etter kokospalme og afrikansk oljepalme er daddelpalme en av de økonomisk viktigste palmene. Frukten, daddel, ligner en steinfrukt, men er et saftig bær med seigt, klebrig fruktkjøtt og med ett enkelt, stort, spisst frø. Langs den ene siden av frøet er en dyp lengdefure.

Faktaboks

Også kjent som
fønikspalme dactylifera
Vitenskapelig navn
Phoenix dactylifera
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Daddelpalme er et opptil 30 m høyt flerstammet tre med finnete blader. Det er hann- og hunntrær. Fruktene henger i klaser mellom bladene.

Utbredelse og økologi

Daddelpalme er et karaktertre for oasene i Nord-Afrika og det sørvestlige Asia. Det trives i varmt og tørt klima, men trenger likevel mye vann og har gjerne dype røtter for å nå grunnvannet. «Oasenes konge står med føttene i vann og hodet bart i solsteken», sier et arabisk ordtak. Daddelpalme er vindpollinert, men insektpollinering forekommer.

Dyrking

daddelpalmer
daddelpalmer, Phoenix dactylifera, i Sinaiørkenen i Egypt
høsting av dadler
daddelpalme, Phoenix dactylifera, høsting av dadler, Irak
Av .
Lisens: falt i det fri

Daddelpalme har vært dyrket i over 5000 år og kjennes ikke lenger som vill plante. Den har stor økonomisk betydning for land i Midtøsten og det vestlige Asia der dadler er en basismatvare og det viktigste jordbruksproduktet. I ny tid dyrkes den også i California og i de varmeste strøkene av Sør-Europa. I oasene er det hunntrær som plantes, med noen enkelte hanntrær i utkantene. I blomstringstiden skjæres hannblomsterstandene av og henges opp i hunntrærne, en pollineringsmetode som har vært praktisert helt siden oldtiden. Trærne felles gjerne når de er omkring 15 meter høye, siden det blir for vanskelig å høste frukten fra trær som er høyere enn dette.

Dadlene er sterkt rødfarget før de blir modne. Hunntrær bærer frukt fra 4-6 års alderen og når full produksjon fra 15–20-årsalderen. Et vanlig tre bærer årlig fra 40 til over 100 kilogram dadler. Et tre kan fortsette å produsere frukt til det er over 150 år gammelt, men har en økonomisk livslengde på 40–50 år. En enkelt klase kan bestå av over 2000 dadler. Det dyrkes flere hundre kultivarer med ulike kvaliteter når det gjelder egenskaper som smak, konsistens, innhold av sukker, lagringsevne og modningstidspunkt. Kultivarene formeres vegetativt (ukjønnet) for å ivareta egenskapene. Den flere hundre år gamle kultivaren Deglet Noor dominerer på verdensmarkedet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er den største importen av dadler til Norge fra Iran og Tunisia med henholdsvis 468 og 133 tonn i 2020.

Produksjon av dadler i 2019

1000 tonn
Egypt 1 1604
Saudi-Arabia 1540
Iran 1308
Algerie 1136
Irak 639
Pakistan 1 483
Sudan 1 439
Oman 373
Verden 9248

1) Estimerte tall. Kilde: FAO

Næringsinnhold og bruk

Marked i Kuwait
Dadler i ulike kvaliteter frambys på et marked i Kuwait.
Av /ILO/Apex Image.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Dadler er energirike og kan spises myke eller tørre. Så lenge de er myke, inneholder de glukose og fruktose; når de er tørket, inneholder de sukrose og stivelse. Sukkeret utgjør over halvparten av den spiselige delen av frukten. Tørket daddel inneholder cirka 700 milligram kalium, 15 prosent vann og 1267 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Treet er også nyttig på annen måte. Stammen og bladene brukes som bygningsmateriale, av saften i stammen lages palmevin, og de unge, skjøre bladanleggene gir palmehjerte.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

daddelpalme
Phoenix dactylifera
Artsdatabanken-ID
99393
GBIF-ID
6109699

Kommentarer (2)

skrev Andreas Bu

Er det ikke mer riktig å si at tørkete dadler inneholder «sukrose», heller enn «rørsukker»?

svarte Anne Eilertsen

Jo, det er nok bedre. Artikkelen er nå endret.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg