nepe

Den har en tykk, kjøttfull og saftig knoll, som i virkeligheten utgjøres dels av nedre stengeldeler (hypokotyle) og dels av rot. Blomstene er oransjegule eller sitrongule. Bladene sitter i rosett og er rent grønne og spiselige.

Nepe regnes ofte å stamme fra åkerkål, men de store variasjoner i mange karakterer gjør det sannsynlig at plantene stammer fra krysninger mellom flere arter. Bladene er hele eller delte, knollen er flatrund, rund eller lang, hvit eller gul, ofte tofarget med grønn eller rødfiolett skolt. Ofte skjelnes det mellom grønnsaken matnepe og fôrnepe (turnips).

Nepe dyrkes over hele landet. Den er dyrket i Norge fra 1200-tallet, men dyrkingen gikk sterkt tilbake da poteten ble innført. På 1700-tallet kom dyrkingen til fôr fra England, derav betegnelsen turnips, som er engelsk for fôrnepe. På 1900-tallet ble nepe som rotvekst delvis fortrengt av kålrot og bete. Vanlig avling per dekar av turnips er 5000 kg rot og 2000 kg blad, tilsvarende 600 kg bygg i fôrverdi. Matnepe gir – på grunn av høyere tørrstoffinnhold – like stor mengde tørrstoff per dekar, gitt at den er fullt utvokst.

Nepe er en god kilde til vitamin K, A, C og folat. Den inneholder også en del karbohydrater og proteiner, men nær 95 % av innholdet er vann.

• korsblomstfamilien
• matnepe
• fôrnepe