Skjært never
Skal man skjære never til husflidsformål er det viktig at neverflakene legges i press mellom noen bordbiter umiddelbart etter skjæring. Dersom dette ikke gjøres vil flakene raskt krølle seg og bli svært vanskelig å bearbeide.
Skjært never
Av .

Never er den ytterste delen av barken hos bjørk. Anatomisk sett er never et korklag som består av døde, luftfylte celler. Neveren består av lag av tynnveggete, lyse celler som veksler med lag av tykkveggete, mørke celler. På denne måten oppstår det en slags årringer. På grunn av denne lagdelingen kan never spaltes opp i papirtynne sjikt. Den kan også fjernes fra den egentlige barken som ligger innenfor.

Innenfor neveren finner vi det grønne bastlaget som etter fjerning av neveren blir helt svart.

Bruk

Nevertak
Never under torvtak var vanlig i tidligere tider. Bildet er tatt i Angedalen.
Nevertak
Av .

Neveren er ugjennomtrengelig for vann og råtner svært sakte. Den har derfor vært mye brukt til taktekking (under torv). Slik bruk av never foregår fremdeles, spesielt ved bygging av hytter eller tradisjonsrike bygg. Men da som regel bare helt ytterst, som dekorasjon. På resten av taket legges nå knotteplast under torva. Dessuten har never blitt benyttet til å lage esker, kurver (neverskrukker), flettede ryggskrepper (neverkonter), tømmerfløtersko med mer, og dessuten neverlurer. Nevertjære, som fås ved tørrdestillasjon av never, har vært brukt til å gjøre lær mykt og velluktende (russlær).

Never har også blitt mye benyttet til dekking av vedstabler, noe det finnes et dikt om i Håvamål, en diktsamling nedskrevet på Island på 1200 tallet.

Never har også vært populært til opptenning i uminnelige tider. Forfedrene våre hadde et lite lager av never ved ildstedet, sammen med veden. Fortidas jegere og fiskere la ofte never i sekken for rask og enkel tenning av bål på kalde og hustrige dager. Også i våre dager brukes fremdeles never til opptenning, når det skal fyres opp i ildsted eller bål. Korklaget holder seg temmelig tørt, også når det regner. Hovedårsaken til den raske og store varmeutviklingen i never er at den inneholder over dobbelt så mye energi som sjølve trevirket. I bjørk ligger energiinnholdet i trevirket på cirka 4 kWh per kg. Never inneholder nesten 10 kWh.

Høsting av never

Trær tilhører grunneieren. Allemannsretten og friluftslovens regler om retten til høsting i naturen er begrenset til å omfatte ville bær og blomster, samt retten til å ta små mengder tørt og dødt virke til leirbålet og så videre. Innsamling av bjørkenever, tapping av sevje, å skjære av kåter eller ta røtter fra friske trær trenger grunneierens tillatelse.

Når sevjen stiger i bjørka på forsommeren, da er det forholdsvis enkelt å skjære never av bjørketrærne. Spesielt etter en periode med regn. Skjærer man på rette tidspunkt, så «spretter» nesten neverflakene fra stammen. Bjørka tar ikke skade av slik skjæring, men veksten settes litt tilbake. Det er viktig at kniven ikke presses så langt inn at den også skjærer i bastlaget. Etter skjæring av neverflak må de umiddelbart legges i press, alternativt vil flakene krølle seg sammen og forbli fullstendig stive i krøllen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg