Ospeveden er lys, nesten hvit, og uten kjerneved. Tettheten ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,49 g/cm³. Den er lett og relativt løs, men seig og oftest temmelig rettfibrig. Osp har vært brukt til bygningsvirke, særlig som plank, men også til utvendig kledning og til innvendig panel. Den er holdbar når den er tørr, og hevdes å øke i hardhet med tiden. Ospevirke er ansett som ganske motstandsdyktig mot insekter, også husbukk.
Ospevirke har mange gode bruksegenskaper, noe som ble breiere utnytta i tidligere tider. Trevirket var obligatorisk som gulvbord i hestestaller. Årsaken er at ospa ikke danner fliser når hestene stå og karver mot gulvet. Andre treslag vil da lett danne fliser som kan trenge inn i hestehovene, mens ospevirket kun blir til fine tråder av treull som ikke skader hestene.
Før introduksjonen av plast benyttet man osp til å produsere treull som ble brukt til å pakke inn skjøre gjenstander som glass. I dag er det et stort behov for å redusere plastbruken, og treull kan være et alternativ til bobleplast for innpakking. Ospevirket er svært lett og isolerer godt. Materialer av osp er derfor meget godt egnet til bruk på bad, i badstuer, i kjølerom og matboder. Materialer av osp er i tillegg helt luktfrie og egner seg derfor ekstra godt til bruk på steder hvor det lagres matvarer.
De fleste treslag har forskjellig varmeledningsevne i sjølve trevirket og i kvistene, men hos ospa er den lik. Benyttes eksempelvis gran i benker i badstue vil man lett brenne seg når man setter seg på en kvist. Dette skjer ikke hvis benken er laget av osp. Ospa inneholder ikke kvae, dette er også en stor fordel ved bruk av virket i badstuer.
Innendørs kledning av flere andre treslag mørkner lett når de blir utsatt for sollys over en periode. Men det lyse ospevirket holder seg lyst, også uten overflatebehandling.
Siden osp har lav egenvekt sammenlignet med andre treslag, gir den mindre varme per volumenhet enn eksempelvis bjørk. En kubikkmeter osp med 17 prosent fuktighet inneholder totalt 2079 kWt. Dette er 80 prosent av energimengden i bjørk.
Den mest kjente anvendelsen av osp er til fyrstikker, fordi treslaget brenner rolig og uten etterglød. Andre anvendelser er til finér, tresko, modellbygging og til kjemisk og mekanisk masse.
Osp ble tidligere brukt til dyrefôr, både som nødfôr og som vanlig fôr. Både lauv, kvister og bark ble mange steder rutinemessig sanka inn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.