Piggfrø er ei ganske stor planteslekt av urter i rubladfamilien. Slekta har meget karakteristiske blomster med sammenvokste, himmelblå kroner der de fem kronflikene har en tydelig gul ring ved basis rundt åpningen til det korte kronrøret. Det finnes om lag 40 arter og to av disse regnes som opprinnelige i Norge. Blomstene hos piggfrø er svært like den mer kjente og større slekta forglemmegei, men skilles på at alle blomstene hos piggfrø har støtteblad og at fruktene har pigger.

Faktaboks

Etymologi
Latinsk diminutiv av lappa som trolig er fra gresk labein, som betyr "å holde seg fast".
Beskrevet av
Conrad Moench

Beskrivelse

Piggfrø er ganske små urter med alternerende, hele blad og blomsterstander bestående av ensidige kvaster som ofte kommer to og to. Alle blomstene har et støtteblad på stengelen ved basis enkeltblomstenes stilk. Blomstene har sammenvokst krone med et kronrør som er om lag like langt som det korte begeret. De fem kronflikene danner en skål. Krona er himmelblå og har fem små, gule skjell ved åpninga til kronrøret. Dette danner en klar kontrast til det lyseblå og er trolig en effektiv veiviser for pollinatorer.

Piggfrøblomstene har nektar og besøkes av mange ulike typer insekter, blant annet fluer, sommerfugler og bier. Begeret er sammenvokst, men er delt nesten helt ned av de fem flikene. Fruktene er smånøtter med krokpigger i en eller to rekker. Piggene bidrar til frøspredning ved at fruktene kan feste seg til dyr.

Utbredelse og arter

De om lag 40 artene i slekta finnes i på den nordlige halvkule. I Norge er det to arter som regnes som opprinnelige; hengepiggfrø og sprikepiggfrø (L. myosotis).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

piggfrø
Lappula
Artsdatabanken-ID
101007
GBIF-ID
2925752

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg