pomerans

Pomerans ble tidligere regnet som en egen art atskilt fra søt appelsin (den vi normalt spiser). Ettersom de er krysninger av de samme foreldreartene, mandarin (Citrus reticulata) og pomelo (Citrus maxima), har de nå felles navn (Citrus x aurantium).

Pomeransene er oransje og kuleformete, med tykt, ujevnt skall og et hulrom innerst. Fruktkjøttet er svært bittert og inneholder mange kjerner (frø). Det spises ikke naturell.

Treet stammer fra tropisk Asia, men det er vanlig å dyrke det i middelhavslandene. Arabere innførte det til Europa, trolig omkring 500 år før søt appelsin. Det ble dyrket på Sicilia tidlig på 1000-tallet og rundt Sevilla i Spania sent på 1100-tallet.

Skallet har en skarp aromatisk smak. Det brukes i marmelade (hele frukten), i te og bakervarer og til kandisering. Av skallet utvinnes pomeransolje som brukes som smakstilsetning i likør (curaçao, cointreau og grand marnier) og gin. Blomstene brukes som tilsetning i te og til å utvinne neroli, en eterisk olje som har stor bruk i parfymer.

Fruktene henger lenge på treet, og treet plantes i hager og parker som prydtrær. Pomeranstreet frøformeres, og det brukes som grunnstamme ved dyrking andre sitrusfrukter.

• sitrusfrukter
• rutefamlien
• appelsin