rynkerose

Rynkerose blir mellom 40 centimeter og 2 meter høy. Planta har grove skudd som er tett besatt med tynne torner av ulike størrelser, og filthår rundt grunnen av tornene. Bladene er mørkegrønne, litt blanke og har nedsenket nervenett som gir en rynkete overflate. Blomstene er vanligvis enkle og mørkerøde, av og til rosa eller hvite. Fruktene som dannes er store, litt flattrykte nyper.

Rynkerose stammer opprinnelig fra Japan og Kina, og ble innført til Europa like før 1800. Den ble vanligere som hageplante midt på 1800-tallet. Den er fremdeles en av våre mest populære hageroser, og har blitt plantet langs samferdselsnettet, i parker og andre fellesarealer, rundt kjøpesentre, industri- og andre næringsanlegg.

I Norge ble den rapportert forvillet først i 1940-årene. Rynkerose er vanligst i kyst- og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge, men har spredte forekomster langs kysten til Finnmark. Rynkerose kan påtreffes på de ytterste, ubebodde øyene så vel som inne i fjordene. Kystforekomstene skyldes dels spontan innvandring med havstrømmer, dels spredning og utkast fra plantninger, for eksempel utplantninger for å stabilisere sandstrender på Sør-Vestlandet. Den er registrert i innlandsstrøk på Østlandet og i Agder, der den er spredt fra hager og anlegg.

Rynkerose utvikler rikelig med nyper, og disse sprer arten lokalt ved at de spises av fugl, eller over lange avstander med havstrømmer. Rynkerose spres også vegetativt. Den utvikler rotskudd som gir horisontal vekst og fører til tette kratt med mange ungskudd i fronten. Løsrevne biter av røtter og stengler kan bli fraktet av gårde med sjøvann.

Arten er lyskrevende og finnes bare i skog der det er åpninger i tresjiktet, for eksempel i løvskog på tidligere beitet mark. På strender vokser den på strandenger ovenfor tangvoller, på ustabil sand og på strandberg. Den tåler saltpåvirkning godt, kan vokse i grovt substrat (grus, stein, blokker, bergsprekker) og fint substrat (sand, silt) og under både relativt fuktige og tørre forhold. Utenom strender vokser den i vei- og jernbaneskråninger, forbygninger og ulike typer skrotemark.

Rynkerose er blitt en internasjonal problemart, og står på EUs liste over de hundre verste skadegjørere i Europa.

Rynkerose står oppført med svært høy risiko (SE) for norsk natur på den norske Fremmedartslista. I Norge er den blitt et stort problem langs strender på Østlandet og i Agder, der den danner ugjennomtrengelige kratt som trenger unna stedegen vegetasjon. I strandsonen fører den til strukturendringer i form av sandstabilisering, og den konkurrerer ut sårbare og truede planter. I flere naturreservater er den blitt et alvorlig problem. Rynkerose er en art det er forbudt å innføre, sette ut og omsette.

Arten kan bekjempes kjemisk eller ved gjentatt nedkutting over flere år.

• rosefamilien
• invaderende arter
• innførte arter

• Artsdatabanken: Faktaark rynkerose
• Miljøstatus: Rynkerose i Norge