Sennepsblomst
/Shutterstock.

Global produksjon av sennep, 1961-2021

1961 246470
1962 269792
1963 272572
1964 250937
1965 205809
1966 250721
1967 264381
1968 391352
1969 238120
1970 267988
1971 246247
1972 182302
1973 355524
1974 375583
1975 170905
1976 244470
1977 248731
1978 350702
1979 256893
1980 262601
1981 261756
1982 286291
1983 289073
1984 270619
1985 349058
1986 397345
1987 293953
1988 308383
1989 447769
1990 639901
1991 377320.76
1992 380839.51
1993 483454.53
1994 552296.6
1995 487471.92
1996 476369.3
1997 535556.38
1998 552824.97
1999 634937.69
2000 503695
2001 398454.57
2002 522481.9
2003 704615.09
2004 796706.97
2005 572578.13
2006 464544.8
2007 417199.55
2008 544150.17
2009 704078.06
2010 623519.08
2011 588978.3
2012 474086.11
2013 524885.43
2014 682261.59
2015 534133.08
2016 685904.39
2017 563557.19
2018 657628.06
2019 654521.75
2020 540500.2
2021 532769.12
Kilde: FAOSTAT

Sennep er frø av forskjellige arter i korsblomstfamilien. Artene er ettårige og blir opptil en meter høye. I Vesten benyttes sennepsfrø først og fremst til framstilling av sennepssaus eller sennep.

Faktaboks

Etymologi
av latin og gresk sinapis, antagelig egentlig Egypt
Årlig global produksjon
532 800 tonn (2021)

Bladene på urten er grovflikete med stor endeflik. Blomstene er små og sitrongule. Den har lange skulper med kuleformede frø som er 1–2 millimeter i diameter.

Sennepsplantene har sin opprinnelse rundt Middelhavet og i det vestlige og sentrale Asia.

Ulike typer

Hvit sennep er frøene av hvitsennep. Den var tidligere et nokså vanlig ugress i kornåkre i Norge. Den største del av matsennepen fås av denne arten.

Svart sennep er frøene av svartsennep, som også av og til finnes som ugress i Norge. Sareptasennep kommer fra sennepskål, mens salatsennep kommer fra rucolasalat.

Et vanlig ettårig ugress i Norge er åkersennep. Den har mørke frø som ikke brukes til krydder.

Levantisk sennep kommer fra arter i slekten Cleome.

Bruk

Sennepsplanten utnyttes over store deler av verden, og dyrkes både som salaturt og for frøenes skyld.

I tillegg til sennepssaus og sennep er knuste frø også velegnet til å gni inn i kjøtt og fet fisk før steking eller grilling. Ved oppvarming får frøene en mildere, nøtteaktig smak. I sursyltede grønnsaker, sursild og kryddersild, er sennepsfrø en selvfølge. Frøene brukes ellers til smaksetting av sauser, for eksempel til lutefisk, gravet fisk og røkt svinekjøtt.

Sennepsfrø er en viktig ingrediens i flere krydderblandinger, blant annet karri, sambar, grillkrydder og i cumberlandsaus.

Blader, skudd og blomster fra alle sennepsvariantene kan brukes i salaten.

Av frøene utvinnes olje som brukes innen næringsmiddelindustrien. Sennepsplanten inneholder B-, C- og D-vitaminer, i tillegg til kalium, kalsium og jern.

Historie

Sennep har en lang historie som kulturplante. Grekerne anvendte sennepsfrø lenge før vår tidsregning, men det er romerne som har æren for spredningen nordover i Europa. De brakte med seg sine matvaner når de erobret nytt land, og på denne måten ble mange planter spredt. Senere var det vanlig å dyrke sennep i klosterhager. Planten var lett å dyrke, og allerede i middelalderen var frøene ett av få krydder som var i vanlig bruk også blant fattige folk.

Alle de tre sennepsartene, svartsennep, hvitsennep og sareptasennep, kan finnes forvillet i Norge, men de er ikke vanlige. Frøene er innført enten sammen med ballast eller importert såkorn.

Innen folkemedisinen har sennepsfrø blitt brukt for å kurere blant annet bronkitt, gikt og fordøyelsesproblemer. Sennepsfrø knust og rørt ut i eddik skulle fungere som motgift mot hoggormbitt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg