timotei

Timoteislekten består av små og middelstore, oftest flerårige arter med småaksene samlet i en tett, kjevleformet blomsterstand. Hvert småaks har bare én blomst. Det finnes 16 arter i slekten, tre av dem i Norge: smaltimotei, fjelltimotei og timotei.

Phleum pratense, finnes i hele Norge, sjelden lengst i nord; i Sør-Norge til 600–700 meter over havet. Navnet timotei skal være etter Timothy Hanson, som i ca. 1720 innførte arten til dyrking i USA. Dyrkingen er muligens eldre i Sverige. I 1760-årene ble frø fra USA brakt til Storbritannia. Derfra spredte dyrkingen seg i Europa. Det finnes opplysninger om timoteidyrking i Norge på slutten av 1700-tallet.

Timotei har hatt og har en meget stor betydning for engdyrkingen i Norge. Den er den dominerende engveksten i hele landet, bortsett fra i milde kystområder. Timotei blir vanligvis sådd sammen med rødkløver og engsvingel. Timoteiens dominerende stilling skyldes at den tåler nordiske vintre svært godt, og at den gir fôr med høy næringsverdi. Den har et grunt rotsystem og har lett for å danne blomsterstengler (skyte), også i gjenveksten etter slått. Den kan gi store avlinger, men tåler ikke hyppig slått eller intensivt beite, og har lett for å gå ut av enga etter noen år. Timotei egner seg derfor godt til dyrking i enger som hovedsakelig slås i stedet for å beites, og som regelmessig sås på nytt eller inngår i et vekstskifte. I Norge er det elleve godkjente sorter av timotei (2019).

• eng
• fôr
• gressfamilien

• Jetne M. 1981: Gras og grasdyrking. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-0490-4
• Kellogg EA. 2005. The families and genera of vascular plants (Red. K. Kubitzki). XIII Flowering Plants. Monocots. Poaceae. Springer Cham Heidelberg New York Dordrecht London. ISBN 978-3-319-15331-5 ISBN 978-3-319-15332-2 (eBook). DOI 10.1007/978-3-319-15332-2
• Lid J og Lid DT. 2005. Norsk flora (7. utg., redaktør R. Elven). Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 978-82-521-6029-1
• Steinshamn H og Bakken AK. 2016: Grassland production in Norway. I: Höglind et al.: The multiple roles of grassland in the European bioeconomy. Grassland Science in Europe 21: 15-24.