På tross av, eller kanskje på grunn av, at planten er giftig, har tysbast i eldre tider vært bruk på mange vis som medisin for folk og dyr og, kanskje, i enda større grad har arten inngått i ulike ritualer og trolldomsmedisin.
Både bark og frukter ble brukt på forskjellig vis; som tørka, avkokt i vann eller som uttrekk i brennevin. Tysbastremedier ble brukt mot gikt, sår, brokk, kramper, revmatiske smerter og en rekke andre tilstander. Inntak av tysbast i ulike former kunne gi sår i munn og hals og sterke magesmerter, men trolig har dette vært regnet som en del av kuren etter tanken om at «ondt skal ondt fordrive».
Tysbast i ulike former ble også bruk på husdyr. Imidlertid var det magiske aspektet viktig for virkningen både for mennesker og dyr.
Bast av plantene ble brukt som armbånd og amuletter. Kvister, ofte i form av kors, ble plassert i fjøs og i hus. Vanlige var også ulike regler som for eksempel skulle gjøre at kyr ga mer melk: «Tysbast og tjørugras, viervand og marihand, det er godt for alle ting, det gev eg kyrinne mine, så mokkar dei dubbelt up mot dine» er sitert i Høegs Planter og tradisjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.