vinterkarse

Den blir 30–80 centimeter høy, har gule blomster og bukttaggete blad. Den blomstrer fra tidlig om våren til juli, og en enkeltplante kan produsere mellom 1000 og 10 000 frø i løpet av én sesong.

Den etablerer seg lett på fyllinger og skrotemark i utbyggingsområder og kan der danne dominerende bestander som fortrenger andre arter. I kombinasjon med at vinterkarse er innført, gjør dette at den nå er på fremmedartslista til Artsdatabanken (2007, 2012, 2018), med kategori svært høy risiko (SE).

Vinterkarse kan ha blitt importert til Norge som salatplante allerede før 1700. Etablering i naturen er kjent først fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent samtidig flere steder i Sør-Norge. Før 1900 ble vinterkarse for det meste funnet i eng eller som ugress i hager, noe som antyder at den kom inn med ulike typer frøblandinger. Etter 1900 har arten etablert seg på mange slags kulturpåvirkede eller kulturbetingete steder: åkerkanter, langs grøfter, veikanter, berg i veiskjæringer, jernbaneskråninger og annen skrotemark. Den finnes nå i alle fylker, spredt i Nord-Norge, og svært vanlig i Midt- og Sør-Norge.

Vinterkarse er litt giftig og opptrer som ugress i eng og beite. Den kan sette usmak på melk og melkeprodukter, og ble tidligere brukt som medisinplante mot skjørbuk. Planten kan bekjempes med fenoksysyrer før blomstring.

• korsblomstfamilien
• vinterkarseslekta

• Artsdatabanken: Vinterkarse – faktaark