Strutsevinge_hel_rosett
Strutseving danner store, regelmessige rosetter. Bladene er ganske breie, men smalner gradvis mot basis og ganske raskt mot spissen. Stokkleiva, Estenstadmarka, Trondheim.
Strutsevinge_hel_rosett
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Strutseving er en bregneart i strutsevingfamilien. De dobbeltfinna bladene vokser i traktforma rosetter. Strutseving er en stor bregne, bladene kan bli over en meter høye. Arten er vanlig over det meste av landet og danner ofte store, tette bestander.

Faktaboks

Etymologi

fra gresk struthion - struts, og pteris - bregne

Vitenskapelig navn
Matteuccia struthiopteris
Beskrevet av
(L.) Tod.
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utseende

Strutseving rosett med sporeblad
Strutseving har to typer blader, vegetative og fertile. Unge fertile blader ses her i midten av rosetten. Disse er først grønne, men blir brune ved modning. Nebbene, Myrkdalen, Voss.
Strutseving rosett med sporeblad
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Strutseving er en flerårig urt der bladene vokser tett sammen fra en kort, opprett jordstengel. Strutseving har to typer blader; store, lysegrønne, vegetative blader som ikke har sporer og mindre, brune, fertile sporebærende blader. De vegetative bladene er som regel mellom 70 og 150 centimeter høye, mens de fertile bladene ofte er rundt 50 centimeter.

De vegetative, grønne bladene står i en tett ring slik at bladene som utvokste, danner en regelmessig trakt. Det er som regel mellom fem og ti blader som inngår i en slik trakt. Disse bladene er to ganger finna og småfinnene har hel kant. Finnene blir gradvis kortere mot basis, men avtar ganske raskt i lengde mot spissen av bladet. Disse store bregnebladene ligner overflatisk på flere andre store bregner som ormetelg og smørtelg, men alle disse har sporehoper på undersida av bladene og ingen andre bregner danner slike regelmessige, traktforma tuer som strutseving.

De fertile bladene vokser opp fra midten av bladtrakta. Disse bladene er enkeltfinna og mye kortere og smalere enn de vegetative bladene. Sporehopene sitter i rekker på undersida av de smale finnene. Sporebladene er lysegrønne først, men blir snart brune. I motsetning til de vegetative bladene visner ikke de fertile bladene ned om høsten; de står gjennom vinteren og sprer sporer.

Utbredelse

Strutseving bladunderside

Bladunderside hos strutseving. De store, grønne bladene har ikke sporehoper på undersida. Dette skiller arten fra alle andre store bregner i Norge. Jordalen, Voss.

Strutseving bladunderside
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Strutseving vokser på fuktig, næringsrik mark i bekkedaler, fuktig skog, flommark og fuktige beiter. Arten er vanlig i lavlandet over det meste av landet, men er sjelden i Finnmark, på Jæren og ytre kyststrøk av Vestlandet. Verdensutbredelsen er tempererte strøk på den nordlige halvkula.

Bruk

Strutseving er en plante som har vært kjent og utnytta der den er vanlig. Mange steder ble bladene samla og tørka til vinterfôr. Rotstokkene ble også bruk som fôr, de inngikk i det som ble kalt mollfôr. Noen steder ble bladene brukt til taktekking.

En annen bruk av strutseving er som mat. De unge, vegetative bladene kan spises etter varmebehandling. De beskrives å minne om asparges og kan brukes om lag på samme måte. Bruk av strutseving som grønnsak har vært utbredt mange steder som for eksempel Japan og Canada.

Navn

Strutseving symmetrisk rosett utsnitt
Strutseving danner symmetriske rosetter. Tempe, ved Nidelva, Trondheim.
Strutseving symmetrisk rosett utsnitt
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Folkelig navn på bregner kan kun sjelden knyttes til bestemte arter, det har gjerne vært samlenavn på lignende arter. Strutseving har vært inkludert med andre store arter som ormetelg, skogburkne og smørtelg. Disse har mange steder vært kalt blom, i ulike sammensetninger. Det finnes noen navn som kan knyttes direkte til strutseving, som telgblom, storblom og strengblom.

Det norske navnet som er i bruk nå er nok litterært og inspirert av det systematiske navnets struts. Opphavet til endelsen -vinge er uklar, men kan være henta fra ett av navnene biskop Gunnerus nevner for arten i sin flora fra 1766; ormeblom-ving.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Faktaboks

strutseving
Matteuccia struthiopteris
Tidligere vitenskapelig navn
Pteretis struthiopteris (L.) Nieuwl., Onoclea struthiopteris (L.) Roth, Osmunda struthiopteris L.
Artsdatabanken-ID
103939
GBIF-ID
2650999

Kommentarer (2)

skrev Aleksander Lyngstad

Er dette bildet av strutseving? Er dere 100% sikker? Jeg synes det ser ut som ormetelg (Dryopteris filix-mas), i denne "høst av naturen" tiden kan feilen bli stygg. Jeg ville brukt et annet bilde som viser innsvingen i stilken bedre for å være sikker.

svarte Guro Djupvik

Hei Aleksander, Takk for innspillet! Jeg har fjernet bildet inntil videre, så skal vi få dobbeltsjekket. Vi er enige med deg i at det ville være dumt med noen feil her. :) God høsting! Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg