douglasgran

Douglasgran er en art i furufamilien. Dette er viktigste bartre i skogene ved stillehavskysten i Nord-Amerika.

Dekkskjellene i frøkonglene er treflikede og tydelig lengre enn kongleskjellene. Nålene er spisse og sitter på et tappformet nålefeste. Lavlandsformen, som ofte regnes for å være en underart (Pseudotaxus menziesii ssp. mucronata eller Pseudotaxus menziesii ssp. viridis)kan bli 80–90 meter høy og ha et stammetverrsnitt på 3–4 meter. Den vokser hurtig, har rett utstående grener, friskt grønne nåler uten voksbelegg og tiltrykte dekkskjell. Fjellformen (Pseudotaxus menziesii ssp. glauca)er langt mindre og vokser langsommere. Den har mer opprette grener, blågrønne nåler med voksbelegg og sprikende dekkskjell. Begge former er hardføre og tåler klimaet i Norge, særlig på Sørlandet og Vestlandet.

Douglasgran ble først innført til Europa som prydtre, men har i noen land også blitt et viktig skogstre. I Norge finnes mindre plantefelt langs kysten av Vest-Norge nord til Nordland, mest i forsøkssammenheng. De eldste kjente trærne er plantet i 1870-årene. Arten er også plantet som parktre og hagetre på Østlandet og Sørlandet. På gunstige lokaliteter gir arten spiredyktige frø, og det er sporadisk gjort funn av forvillede enkeltindivider.

Ved stillehavskysten gir treet store, feilfrie dimensjoner. Det er meget vanlig brukt i bygningsindustrien og importeres også til Norge, kanskje først og fremst som konstruksjons-kryssfinér. Fargen minner om gran. Densiteten ved 15 prosent fuktighet er 0,52 gram per kubikkcentimeter. Styrkeegenskapene er omtrent som for vanlig furu, likeså krympingsforholdene. Douglasvirket er ganske holdbart i uteklima, men har lett for å få overflatesprekker. I internasjonal handel går treslaget ofte under betegnelsen Oregon pine.