Honningsopp

Honningsopp (Armillaria sp.) Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
hyfestreng
Hyfestrenger (rhizomorfer) hos honningsopp.
hyfestreng
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Honningsopp (flere arter) angriper levende trær og kan gjøre mye skade i skogen. Tidligere regnet som spiselig, men siden mange blir dårlige av honningsopp, betraktes den nå som giftig. Foto: Klaus Høiland, Nederland, Drente.
.
Lisens: fri

Honningsopp er en slekt av skivesopper med blekt gulbrunt til gråbrunt fruktlegeme. Honningsopp angriper levende trær og ødelegger trevirket. Skader fra honningssopp utgjør årlig beløp i millionklassen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Armillaria
Beskrevet av
(Fr. : Fr.) Staude

Beskrivelse

Fruktlegemet til honningssopp er blekt gulbrunt til gråbrunt og halvkuleformet fra starten. Det er ofte småskjellet og lukket av en hud mot stilken. Fruktlegemet blir etter hvert mørkere, og de lett nedløpende skivene får et hvitt mellag av de hvite sporene. Stilken får en hudaktig, utstående ring og er utsvellet nederst.

Levevis

Honningsopp er vår desidert skadeligste slekt av hattsopper, med fire nærstående arter i Norge. Sammen med rotkjuke gjør den størst skade på skog. Årlige skader i form av ødelagt virke er beregnet til atskillige millioner kroner.

Honningsoppen angriper levende trær, særlig gran, ved at mycelet vokser opp gjennom røttene og danner en mørk sentral kjerneråte som brer seg langsomt fra basis av stammen og oppover. Den kan også drepe treet hurtigere ved å trenge inn mellom barken og veden og ødelegge sevjelaget ved utskillelse av et toksin. I dette laget danner soppen dernest 1–2 millimeter brede, flate og grenete, mørkebrune, meget karakteristiske strenger, rhizomorfer, som sørger for en effektiv næringstransport for soppen. Soppen fortsetter å utvikle seg og danner etter hvert store knipper av hattsopper på stubber, døde røtter og ofte oppetter døde stammer.

I Oregon, USA finnes en honningssopp som regnes som verdens største organisme.

Verter

Vertsspekteret er uvanlig bredt, soppen angriper løv- og bartrearter og andre planter, for eksempel jordbær- og potetplanter. Frukttrær, særlig de som er plantet på tidligere skogstomter med gjenstående stubber, kan være sterkt utsatt.

Forgiftning

Honningsopp ble tidligere ansett som spiselig, men blir nå regnet som giftig. Reaksjonen regnes som allergisk, men svært mange blir syke av honningsopp. Det kan også være noe forskjell på de ulike artene.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

honningsopp
Armillaria
Artsdatabanken-ID
54684
GBIF-ID
2526021

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg