Sjampinjong er en soppslekt i gruppen skivesopper med minst 40–50 viltvoksende arter i Norge, heriblant mange gode matsopper.

Faktaboks

Uttale
sjampinjˈong
Etymologi
fransk champignon
Beskrevet av
L. : Fr.

Levevis

Alle sjampinjonger vokser på jord, ofte næringsrik og/eller gjødslet jord, f.eks. beitemark, parker, veikanter, rik skog, og til og med inne i byer. De lever alle saprotroft, som vil si at de tar næring fra dødt organisk materiale

Form

Alle sjampinjonger har ring på stilken i likhet med blant annet giftige fluesopper. Særlig den giftige hvit fluesopp er lett å forveksle for utrente. Som sikkert skillemerke mellom sjampinjonger og fluesopper gjelder at sjampinjongene tidlig får rosa skiver som til slutt blir svartbrune av sporene, mens fluesoppene alltid, også som gamle, har hvite skiver. De enkelte arter av sjampinjong er til dels vanskelige å skille fra hverandre.

Arter

giftsjampinjong
Giftsjampinjong (Agaricus xanthodermus). Hatten blir øyeblikkelig sitrongul ved skraping (til høyre), som raskt avfarges (til venstre). Spiselige sjampinjonger som gulner, f.eks. snøballsjampinjong, gulner langsomt og fargen vedvarer.
giftsjampinjong
Lisens: CC BY NC SA 3.0
  • Vår største art er kongesjampinjongen, A. augustus, som har en 15–25 cm bred og brunskjellet hatt.
  • To andre brunskjellete arter, stor blodsjampinjong, A. langei, og blodsjampinjong, A. sylvaticus, har rødnende kjøtt.
  • I barskog vokser snøballsjampinjong, A. sylvicola, som har en rent hvit, glatt hatt, som lenge er kuleformet på en relativt høy fot.
  • På jorder og beitemark finnes beitesjampinjong, A. campestris, og åkersjampinjong, A. arvensis.
  • Bysjampinjongen, A. bitorquis, vokser langs gater og veier, i gårdsrom o.l.
  • Den lett giftige giftsjampinjongen, A. xanthoderma, er relativt vanlig i parker på Østlandet. Den ligner snøballsjampinjongen, men lukter karbolaktig og kjennes blant annet på at hatt og fot blir øyeblikkelig sitrongul ved skraping i overflaten og at at fargen forsvinner etter et par minutter.

Sjampinjongdyrking

Arten dyrket sjampinjong, A. bisporus, finnes i ulike raser som varierer i farge, fasong og størrelse. I Norge omsettes det mest hvit sjampinjong. To brune varianter markedsføres ofte under navnene aromasopp (på størrelse med hvit sjampinjong) og Portobello (større, 12–20 cm i diameter).

På kommersiell basis foregår sjampinjongdyrking i temperatur- og fuktighetsregulerte haller på underlag av halmblandet, fermentert og pasteurisert hestegjødsel. Til dette substratet settes renkultur av soppmycel, som er en handelsvare. Daglig innhøsting kan starte cirka fem uker etter podingen med mycel og kan vare i flere uker.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Agaricales
Familie Agaricaceae
Slekt Sjampinjonger Agaricus

Navngivelse

Tidligere ble det vitenskapelige navnet Agaricus brukt som slektsnavn for mesteparten av skivesoppene og en god del andre større sopper.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

sjampinjong
Agaricus
Artsdatabanken-ID
51913
GBIF-ID
2518646

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg