Mykorrhiza (tegning)

Symbiose mellom skivesopp og bartre, ektotrof mykorrhiza.

  1. Sukker fra fotosyntesen i bladene føres ned mot rotsystemet.
  2. Utsnitt fra et fintforgrenet rotparti hvor sopphyfer danner mykorrhiza.

Fra mykorrhiza-området tilføres treet vann, fosfor og andre stoffer, og soppene tilføres blant annet sukker, som transporteres videre opp gjennom stilken til hatten.

Av /Store norske leksikon ※.
Mykorrhiza (foto)

Ektomykorrhiza hos en rotgren fra furu.

Av /KF-arkiv ※.
Ektomykorrhiza
Ektomykorrhiza mellom rot av furu og rødskivekanelslørsopp. Soppen danner en tydelig kappe over de oppsvulmete, greinete røttene. Foto fra Åmli.
Ektomykorrhiza
Av .
Lisens: fri
Vekstforskjell med og uten sopprot
Arbuskulær mykorrhiza. Forsøkshage som viser planter til venstre uten mykorrhiza, og til høyre med mykorrhiza. Plantene i bakgrunnen tilhører et annet forsøk, så der sees ingen forskjell. Frankrike, Dijon.
Vekstforskjell med og uten sopprot
Lisens: fri

Sopprot er en symbiose mellom sopp og planterøtter hvor det skjer en utveksling av næringsstoffer. Sopprot er utbredt og finnes hos de aller fleste planter. Sopproten dannes av underjordiske sopptråder, hyfer, som kveiler seg rundt og inn i planterøttene, samt strekker seg videre ut i jorda.

Faktaboks

Etymologi
mykorrhiza kommer av gresk ‘sopp’ og ‘rot’
Også kjent som

mykorrhiza

Sopprot hjelper plantene ved å øke overflatearealet tilgjengelig for opptak av vann og næring. Det kan være opptil tre meter med sopptråder (hyfer) tilknyttet en centimeter planterot. I tillegg øker soppen nedbrytingen av organisk materiale rundt plantene, slik at det dannes stoffer som planten trenger og klarer å ta opp, for eksempel fosfor og nitrogen. Soppen er også mer effektiv enn planten i opptaket av næringsstoffene.

De fleste matsoppene man kan plukke i skogen er fruktlegemer av sopp som danner sopprot.

Sopprot er viktig for landbruk og skogbruk ettersom det bidrar til vekstforholdene for mange økonomisk viktige arter, både for matplanter og trær som brukes til trevirke.

Sopprot er spesielt viktig i næringsfattig jordsmonn. Mange planter som trives i veksthus viser tegn på næringsmangel dersom de plantes ut i områder uten sopprot, men klarer seg fint hvis de blir innsatt med riktig sopprot før utplanting, eller hvis de plantes ut i områder med sopprot.

Antagelig var sopprot en viktig faktor for at planter kunne kolonisere landjorda, ettersom jorda var svært næringsfattig før plantene kom opp fra vannet. I tillegg likner noen typer sopprot veldig på tidlige fossiliserte varianter.

Orkidéer er et eksempel på en gruppe som må ha sopprot for å kunne spire. Frøene til orkidéer er bittesmå og nesten uten opplagsnæring, og må raskt koloniseres av sopprot for å få nok næring til å vokse.

Typer sopprot

I sopprot vokser soppmycel og planterøtter sammen på en slik måte at det kan skje en utveksling av næringsstoffer mellom sopp og plante. På fagspråket kalles sopprot for mykorrhiza, og man skiller mellom to hovedtyper:

Ektomykorrhiza

Ektomykorrhiza består av en hyfekappe (mantel) av sopp som ligger rundt planterøttene og et Hartig-nett som består av sopphyfer som trenger inn mellom epidermiscellene i rota. Smårøttene blir sterkt forgrenede og bleke, fargete eller svarte, avhengig av hvilken sopp som er involvert.

Nytte

Fra trærne mottar soppen oppløste karbohydrater i form av enkle sukkerarter, til dels også vekststoffer og vitaminer. Sopphyfene utgjør et vidstrakt system for vann- og næringsopptak og bidrar med viktige næringsstoffer som blant annet fosfor, nitrogen og kalium fra forbindelser trærne ellers ikke kan utnytte. Dessuten beskytter soppene røttene mot angrep fra parasitter samt binder giftige metaller som kan lekke ut i jorda fra for eksempel gruvevirksomhet.

Samliv mellom arter

I ektomykorrhiza inngår hovedsakelig stilksporesopper som kantarell, kremler, risker, fluesopper, slørsopper og rørsopper; men også sekksporesopper som trøfler og en del begersopper.

I noen tilfeller er samlivet spesialisert slik at én bestemt soppart er knyttet til ett bestemt treslag. For eksempel lerkesopp som alltid er knyttet til trær i slekt lerk. Andre er mindre spesialiserte, for eksempel rød fluesopp eller kantarell som er knyttet til flere ulike treslag, gran, furu, bjørk, eik og så videre.

Opprinnelse

Ektomykorrhiza oppsto sannsynligvis i kritt. Kanskje var det slik at etter hvert som de nakenfrøete skogene tetnet til i tidsavsnittet mesozoikum, økte mengden av strøfall og humus. Jordsmonnet ble surere og rikere på tungt nedbrytelig organisk materiale. Dette gjorde at nitrogen ble bundet opp i kompliserte organiske molekyler og vanskelig tilgjengelig. Ektomykorrhiza med sin mer effektive nitrogenmetabolisme ble derfor fordelaktig i skogøkosystemene.

Endomykorrhiza

Ved endomykorrhiza endrer ikke smårøttene utseende i særlig grad, de er løst omspunnet av mycel som trenger helt inn i rotcellene.

Arbuskulær mykorrhiza

Arbuskulær mykorrhiza (AM) har karakteristiske blærer og grensystemer inne i rotcellene. Soppene som inngår tilhører endomykorrhizaordenen, se Glomales. Det er også klart vist at plantene stimuleres av symbiosen under næringsfattige forhold. AM er, som nevnt, karakterisert ved greinete strukturer (arbuskler) og – hos noen representanter – også blærer (vesikler) inni rotcellene. Sporene er store, ukjønnete klamydosporer som produseres i enden av hyfer. De store klamydosporene spres ikke med vinden, men hovedsakelig med gnagere, større virvelløse dyr, vann og annen bevegelse i jorda. For øvrig skjer spredningen lokalt ved at hyfene vokser fra rot til rot. Kjønnete stadier og sporer er ikke kjent.

Arbuskulær mykorrhiza er den vanligste mykorrhizatypen og var allerede utviklet hos de tidligste landplantene, urbregnene i silur-devon. Denne påviste fossile mykorrhizaen er forbausende lik moderne former, noe som viser at AM-symbioseforholdet neppe har forandret seg vesentlig siden landplantenes opprinnelse. AM var sannsynligvis avgjørende for evolusjonen av landplanter.

Erikoid mykorrhiza

Erikoid mykorrhiza finnes hos arter i lyngfamilien som vokser på sur, næringsfattig jord, for eksempel røsslyng og blåbær, og soppene er vesentlig sekksporesopp, små begersopper. Erikoid mykorrhiza forekommer på meget tynne røtter, i oppsvulmete barkceller hvor hyfene trenger inn, i tillegg kommer hyfer i mucigel (en slimet matriks) som ligger utenpå rotbarken. Erikoid mykorrhiza er spesialtilpasset sur jord med mye organisk materiale som polyfenoler, lite nitrogen og fosfor, og ofte med oppløst aluminium og tungmetall. Detoksifikasjon er kanskje like viktig som nitrogenopptak ved ericoid mykorrhiza.

Orkidémykorrhiza

Orkidémykorrhiza finnes hos orkideer. Orkideene har små frø med lite opplagsnæring og er avhengig av mykorrhiza for å kunne etablere seg. Her er næringsutvekslingen mest i favør av orkideene fordi både karbohydrater (sukkerarter) og mineralnæring går fra sopp til plante. Noen orkideer mangler klorofyll og er helt avhengige av hva soppene kan skaffe.

Kombinasjoner

Noen planter har både ektomykorrhiza og endomykorrhiza, for eksempel vier, selje og pil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Arne Hanestad

Hva kan en gjøre for å spre/øke et område med kantareller eller etablere et nytt område?

svarte Marit M. Simonsen

Hei, jeg videreformidler dette svaret fra fagansvarlig Klaus Høiland:

Problemet med både kantarell og steinsopp er at de har ektomykorrhiza med skogtrær. De kan ikke dyrkes slik som nedbrytersopper som sjampinjong, østerssopp og shiitake. Det ble på 90-2000-tallet gjort noen forsøk på å få kantarell til å vokse til fruktlegemer på unge furuplanter i veksthus, hvilket resulterte i ett fruktlegeme. Det ble gitt opp. Steinsopp har ingen klart å få til.

Sommetrøffel og perigordtrøffel kan en få til ved å inokulere røtter til unge eikeplanter med sporer/mycel. Trærne må bli rundt 10-20 år, mulig eldre, før de gir noen avling.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg