Når belgplantene dør, vil plantedelene som ikke høstes, blant annet røttene, bidra med sitt nitrogeninnhold til en økning av jordens nitrogeninnhold. Ved dyrking av for eksempel kløver og lusern kan det per år bindes 100–400 kilo nitrogen per hektar. Vekselbruk mellom belgplanter og andre planter, for eksempel korn, er derfor meget lønnsomt.
Blant bakteriene er det en høy grad av spesifisitet med hensyn til hvilke slekter av belgplanter som de kan infisere og danne knoller på. I praksis inokuleres en stor del av det belgplantefrøet som sås med riktig stamme av Rhizobium-bakterier. Blant annet på grunn av høye omkostninger ved nitrogengjødsling, foregår det en intens forskning med henblikk på en effektivisering av nitrogenbindingen. Man vet at en rekke genetiske faktorer både hos Rhizobium og belgplantene kontrollerer infeksjon, knolldannelse, nitrogenbinding og avling. Både overføring av gener innenfor slekten Rhizobium og foredling av belgplanter er aktuelle forskningsområder. Overføring av gener for nitrogenbinding til andre plantegrupper, for eksempel korn, synes derimot å innebære svært store problemer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.