Kjerringhår er en flerårig, meterhøy, sterkt grenet brunalge.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Desmarestia aculeata
- Beskrevet av
- (Linnaeus) J.V.Lamouroux
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
Kjerringhår er en flerårig, meterhøy, sterkt grenet brunalge.
Algen er vanligvis bare 30–60 centimeter lang, men kan vokse seg større. Hovedgrenen vokser ut fra en liten sylindrisk hefteskive. Et typisk trekk ved vanlig kjerringhår, er at hovedgrenen bærer de andre grenene som forgreiner seg uregelmessig.
I motsetning til andre brunalger, endrer vanlig kjerringhår utseendet gjennom året. Om våren føles de nye grenene myke, med gulbrune, tette hårtuster på skuddspissene. Om sommeren kaster algen hårskuddene, og får harde, tornaktige grener – derav det vitenskapelige artsnavnet aculeata, som betyr torn. I dette stadiet føles grenene fastere, og de får en mørkebrun farge. Fargen skyldes det høye innholdet av fargestoffet fukoxantin, et xantofyll, som maskerer fargene til de andre pigmentene. De korte, tornlignende grenene blir ofte borte om vinteren. Da gjenstår ofte bare hovedaksen, før nye skudd med hårtuster igjen dannes neste vår.
Vanlig kjerringhår krever leveområder med stein og fjell. Hefteskiven sørger for at algen ikke vaskes bort av bølgene. Man kan finne vanlig kjerringhår i nedre del av tidevannssonen, både på utsatte og i beskyttede kystområder. Der finner algen optimale lysforhold for fotosyntese og vekst. Vanlig kjerringhår finnes imidlertid også på større dyp, helt ned til 20 meters dyp, der den hele tiden er dekket av sjøvann og derfor ikke påvirkes av tidevannet.
Vanlig kjerringhår en vid utbredelse på den nordlige halvkule, både i Atlanterhavet og Stillehavet. På denne siden av Atlanteren finnes arten fra Grønland sørover til Portugal.
I Norge finnes vanlig kjerringhår langs hele kysten fra Finnmark til Oslofjorden. Algen finnes også i Østersjøen og Middelhavet, blant annet langs kysten av Spania og Korsika.
Vanlig kjerringhår har en søsterart, den olivengrønne, ettårige, 10–50 centimeter høye arten mykt kjerringhår (Desmarestia viridis), som, med regelmessig motsatte grener, også forekommer langs norskekysten, og med omtrent samme utbredelse som vanlig kjerringhår. Mykt kjerringhår spiller en viktig økologisk rolle fordi cellene inneholder svovelsyre. Når cellene skades frigjøres svovelsyren, antageligvis som et forsvar mot planteetere.
Forskning utført på Svalbard har vist at planteetende drøbakkråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) er sjeldnere der det finnes mykt kjerringhår enn der den er fraværende. Dette gir også beskyttelse fra drøbakkrokebollen for andre algearter. For eksempel ble butare (Alaria esculenta) mye sjeldnere spist av drøbakkråkeboller i områder der det fantes mykt kjerringhår. Det er sannsynligvis den svært sure svovelsyren som sørger for at kråkebollene flykter fra algene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.