Kerrcelle. I kerrcellen omdannes elektriske spenningsvariasjoner til lysvariasjoner. Virkemåten er beskrevet i artikkelteksten.
Kerrcelle er et apparat som omdanner variasjoner i elektriske spenning til variasjoner i lysstyrke.
Apparatet bygger på den elektro-optiske kerreffekten, oppdaget av den britiske fysikeren John Kerr (1824–1907) i 1875, og utviklet for praktisk bruk av den tyske fysikeren August Karolus (1893–1972) i 1923–1924.
Kerrcellen (se figuren) består av to plane elektroder i en gjennomsiktig væske, for eksempel nitrobenzen, C6H5NO2, plassert mellom to polarisatorer, for eksempel nicolprismer. I den første polarisatoren blir lyset lineært polarisert. I væsken blir polarisasjonsplanet dreid i takt med den påtrykte signalspenningen mellom elektrodene. Den andre polarisatoren virker som analysator, og vil gi varierende lysstyrke ut i takt med variasjonene i polarisasjonsretningen. Slik kan lysstyrken kontrolleres ved å variere spenningen på elektrodene.
Kerrcellen ble først utviklet for bruk i telegrafisk overføring av bilder. Senere ble den utnyttet i TV-apparater. Den brukes nå blant annet i lukker ved hurtig fotografering. Reaksjonstiden er kort, ned til omtrent 10−8 sekunder.
I årene fra 1920 og frem mot 1940 ble kerrcellen utnyttet til å uføre målinger av lysets hastighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.