Faktaboks

Enrico Fermi
Uttale
fˈermi
Fødd
29. september 1901, Roma, Italia
Død
28. november 1954, Chicago, USA
Enrico Fermi

Enrico Fermi

Av /NTB Scanpix ※.

Enrico Fermi var ein italiensk-amerikansk fysikar som fekk Nobelprisen i fysikk i 1938 for metoden sin for produksjon av radioaktive kjernar. Han er kjend for ei rekkje oppdagingar innan kjernefysikk.

Fermi var professor i teoretisk fysikk ved universitetet i Roma i 1927–1938. I perioden 1939–1945 var han professor i fysikk ved Columbia University i USA, og frå 1945 til han døydde i 1954, var han professor ved universitetet i Chicago. Her var han knytt til instituttet for kjernefysikk, som i 1955 fekk namnet The Enrico Fermi Institute for Nuclear Studies.

Arbeid

I Fermis store vitskaplege produksjon er det ei rekkje arbeid som kvar for seg har gjort Fermi verdskjend. Fermi-Dirac-statistikken (1926) er ei generalisering av pauliprinsippet, som seier at to elektron i same atom ikkje kan ha same energi og spinn. Uavhengig av Fermi hadde Paul Dirac omtrent samtidig sett fram ein tilsvarande teori. Dette gjer at begge namna er med i nemninga, medan dei partiklane som teorien gjeld for (partiklar med halvtalig spinn), blir kalla fermion etter Fermi.

I 1933 sette fram Fermi ein teori for beta-sundfall (beta-desintegrasjon), der han behandla dette som ein analog prosess til utsending av elektromagnetisk stråling. Ved hjelp av denne teorien kunne han både forklare prosessen og slutte seg til eigenskapar ved nøytrinoet. Wolfgang Pauli hadde tidlegare postulert eksistensen av nøytrinoet, men ein klarte ikkje å påvise det direkte før i 1953.

I mars 1934, rett etter at han hadde høyrt om Irène Joliot-Curie si framstilling av radioaktive stoff ved hjelp av alfastrålar, sette Fermi i gang tilsvarande forsøk med nøytron. I løpet av kort tid undersøkte han 63 grunnstoff og påviste eksistensen av 37 nye radioaktive nuklidar. Mellom anna bombarderte han uran og fekk fram – utan at han på det tidspunktet visste det – dei første kunstige fisjonane.

Fermis metode har sidan blitt den mest nytta for produksjon av radioaktive kjernar. Det var for dette arbeidet han fekk Nobelprisen i fysikk i 1938.

Kjernereaktorar og kjernevåpen

Etter at fisjonsprosessen hadde blitt kjend i 1939, byrja Fermi å arbeide med konstruksjon av kjernereaktorar for å nyttiggjere den nye energikjelda, og han hadde ein vesentleg del av æra for den første reaktoren, som kom i gang i 1942. Fermi var òg ein av dei vitskapsmennene som saman med Albert Einstein kontakta president Roosevelt med det historiske brevet som leidde til utviklinga av den kjernefysiske bomba, og han var sidan svært engasjert i arbeidet med bomba.

Etter andre verdskrigen utmerkte Fermi seg spesielt med arbeid innan høgenergifysikk. Han er ein av dei få fysikarane på 1900-talet som utmerkte seg både som eksperimentalfysikar og som teoretikar. Ved sida av dei vitskaplege avhandlingane sine gav han òg ut ei rekkje høgt respekterte lærebøker.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg