William Houlder Zachariasen var en norsk fysiker som er kjent for sine strukturbestemmelser av sesqui-oksider og actinider. Han er også kjent for sin bok om røntgendiffraksjon av krystaller i 1945 og som pioner i bruk av direkte metoder til strukturbestemmelse i 1952.
Zachariassen tok artium i 1923 og startet samme år realfagsstudier ved Universitetet i Oslo, men fullførte ikke. Han ble stipendiat hos Victor Moritz Goldschmidt og tok i 1928 dr. philos.-graden på Universitetet i Oslo. Deretter arbeidet han videre for William Lawrence Bragg i Manchester med strukturen av silikater til han i 1930 ble amanuensis i fysikk ved universitetet i Chicago. Her arbeidet han resten av livet, fra 1945 som professor. I to perioder ledet han det fysiske instituttet der, og gjennom systematisk rekruttering fikk han hevet instituttets anseelse til å bli ett av de beste i USA.
Med basis i strukturen av silikater foreslo han en modell for glass som bekjent er amorfe materialer. Han ble amerikansk statsborger i 1941, og i 1943–1948 arbeidet han med strukturbestemmelser av mikrogram-mengder av de nye actinidene (særlig plutonium) og deres forbindelser. Hans arbeid hadde betydning for utviklingen av atombomben i USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.