Bremsestråling er elektromagnetisk stråling som oppstår når elektrisk ladde partikler akselereres. Selve akselerasjonen av partiklene kan skje ved at hastigheten endrer størrelse og/eller retning. Bremsestråling er mest kjent for elektroner. Andre ladde partikler er mye tyngre, og det er vanskelig å produsere hurtige hastighetsendringer. Bremsestråling fra elektroner utnyttes i røntgenutstyr.
bremsestråling
Anvendelser og forekomster
Røntgenutstyr
Bremsestråling utnyttes for å lage røntgenstråling ved hjelp av røntgenrør. Her støter hurtige elektroner mot den positive polen (anoden) i røntgenrøret og bremses ned i feltet fra atomkjernene. Stoffet i anoden sammen med spenningen over røret bestemmer energien, og dermed gjennomtrengningsevnen, for røntgenstrålene.
Synkrotronakselerator
En moderne kilde for bremsestråling i det ultrafiolette området av spekteret og for røntgenstråling er synkrotronakseleratoren (se synkrotronstråling). Bremsestrålingen produseres av energirike elektroner som avbøyes i en sirkelbane. Fordelen med synkrotronstrålingen er at den er kontrollerbar, gir høy intensitet og er ikke forurenset av spektrallinjer fra atomære overganger.
Kosmisk stråling
Størstedelen av gammastrålingen i kosmisk stråling på Jorden skyldes voldsomme nedbremsinger av elektroner og myoner i atmosfæren.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Maria Malterud
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.