Metriske målenheter ble innført i Norge i 1875, og siden 1977 er Det internasjonale enhetssystemet, SI, vedtatt som offisielt enhetssystem.

Historie

Den eldste beskrivelse av mål og vekt i norsk lov finnes i Frostatings Bjarkøyrett som gjaldt i Nidaros på 1100- og 1200-tallet. Denne loven sa at «den som fer med rangt lodd, med range pundar eller bismar eller med range skjepper eller ølaskar skal bøte ni ertogar for hver ting». Enheter for de fysiske størrelsene lengde, masse og volum varierte fra landsdel til landsdel. Magnus Lagabøte fastsatte i sin landslov fra 1274 ens målenheter for hele landet. Enhetene for lengde skulle være alenstikke (cirka 55 cm) eller tommelalen (18 tommer, cirka 47 cm), fot og tommer. For vekt var enhetene mark (214,3 gram) og skippund = 692 merker, for volum (hulmål) såld (97 liter) og mæle = 1/6 såld. Eldre enheter ble likevel fortsatt brukt. Etter foreningen med Danmark kom også danske målenheter og enheter fra hansaforbundet i bruk.

Christian 2 gjorde i sin regjeringstid forsøk på å innføre felles enheter for mål og vekt i Norge og Danmark, uten å lykkes; først med Christian 5s forordninger av 1683 og 1698 om ensartet mål og vekt i hele kongeriket fikk man ordnede forhold. Det ble her fastsatt hvilke enheter som skulle benyttes, og det ble opprettet et justervesen (se Justervesenet) med et Prober-Cantor som skulle utarbeide riksnormaler for mål. I norsk lov av 1824 ble det vedtatt norske riksnormaler som avvek litt fra de danske, men for øvrig medførte loven små endringer.

Den 22. mai 1875, to dager etter at Meterkonvensjonen ble undertegnet i Paris, ble norsk lov om innføring av metersystemet sanksjonert, med bestemmelser om omregning av gamle enheter til metriske. Nye riksnormaler forelå først etter at de internasjonale prototypene av meter og kilogram, og kopier av dem, var ferdige og godkjent i 1889. Norge fikk kopi-nummer 36 av den internasjonale kilogramprototypen og kopi-nummer 3 av meterprototypen som sine nasjonale normaler. Ved innføringen av metersystemet ble det opprettet et embete som justerdirektør, med ansvar for at all justering foregår i samsvar med lov og forskrifter, og for å påse at det er fullt samsvar mellom de norske enhetene og normalene og Meterbyråets (se Bureau International des Poids et Mesures). Ordningen med justerkammer og justermester i noen større byer fortsatte, men de ble underordnet justerdirektøren.

Norsk mål og vekt i dag

Ny lov om mål og vekt fra 1946 medførte ingen større endringer, men var en tilpasning til utviklingen i samfunnet. Ved kongelig resolusjon 1977 ble SI-enhetene offisielt stadfestet som norske enheter. Detaljer om enhetene er gitt i forskrifter om målenheter, i samsvar med vedtak på Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM), Meterkonvensjonens øverste organ.

De nasjonale normalene forvaltes av Justervesenet i Nasjonalt måleteknisk laboratorium. I dag er alle grunnenhetene knyttet til naturkonstanter som kan realiseres ved eksperimenter. Industri og offentlig virksomhet kan kalibrere sine måleinstrumenter hos Nasjonalt laboratorium eller hos kommersielle kalibreringslaboratorier med sporbarhet til Nasjonalt laboratorium og SI-enhetene. Måling i kjøp og salg, for avgiftsberegning og måling knyttet til rettsavgjørelser (i «handel og vandel») er regulert i lov om mål og vekt, og her skal måleredskapene kontrolleres (justeres) av Justervesenet, som også har ansvar for å utarbeide forskrifter på området. Norsk regelverk må også være tilpasset regelverket i EU, som blant annet har vedtatt et omfattende Measurement Instrument Directive. Den internasjonale organisasjonen Organization for Legal Metrology (OIML) utgir forslag til krav, som Norge og andre land vanligvis følger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg