Grunnstoff er et rent stoff hvor alle atomene i stoffet har samme atomnummer. Alle andre rene stoffer er kjemiske forbindelser mellom to eller flere grunnstoffer.

Grunnstoffene er ordnet i perioder og grupper i periodesystemet.

Det finnes flere isotoper av alle grunnstoffer. Noen av dem forekommer i naturen, men de fleste er fremstilt i laboratorier. Alle isotopene med atomnummer større enn 82 (bly) er ustabile (se radioaktivitet). Det er bare to grunnstoffer med lavere atomnummer enn 82 som ikke har noen stabile isotoper: technetium og promethium.

Alle grunnstoffer med atomnummer større enn 96 er fremstilt etter 1950.

Figur som viser alle grunnstoffene i periodesystemet satt opp i en systematisk tabell.

Periodesystemet, som gir en strukturert oversikt over alle grunnstoffene. Hvert grunnstoff er vist som en firkant i tabellen. Øverst i firkanten står grunnstoffets atomnummer og atomvekt, i midten står grunnstoffets atomsymbol og navn. I noen av firkantene er det et symbol for grunnstoffet som ble brukt før i tiden nederst i firkanten. Firkanten til grunnstoffer som er metaller har blå farge, halvmetaller har grønn farge og ikke-metaller har rød farge. Radioaktive grunnstoffer har et rundt symbol i høyre hjørne og grunnstoffer som er kunstig fremstilt har et symbol av et menneske i venstre hjørne. Last ned stor versjon av figuren (PDF).

En tabell med alle grunnstoffene
Lisens: CC BY SA 3.0

Navn

Atomsymbolet for hvert grunnstoff er det samme i alle land, men navnene kan variere. Dagens norske navn på grunnstoffene ble fastsatt i slutten av 1950-årene. Da ble de lagt nærmere opp til navnene på engelsk. Vannstoff, kullstoff, kvelstoff og surstoff ble erstattet med hydrogen, karbon, nitrogen og oksygen. Navn på grunnstoffer som er i alminnelig bruk utenfor kjemifaget, blir skrevet med norsk skrivemåte som litium, silisium, kalsium, kadmium, sink og klor. Navn på grunnstoffer som sjelden omtales utenfor kjemi, som scandium og cesium, blir skrevet som på engelsk.

Dansk og svensk har egne navn på hydrogen og oksygen. På dansk heter stoffene henholdsvis brint og ilt, og på svensk väte og syre. Navnene er gamle og er beholdt av historiske grunner. Særlig syre skaper komplikasjoner ved oversettelse fra svensk til norsk, da det forveksles med norsk syre (som på svensk heter en syra).

Liste over grunnstoffene

Tabellen er sortert etter atomnummer.

Atomnummer Atomsymbol Norsk navn
1 H Hydrogen
2 He Helium
3 Li Litium
4 Be Beryllium
5 B Bor
6 C Karbon
7 N Nitrogen
8 O Oksygen
9 F Fluor
10 Ne Neon
11 Na Natrium
12 Mg Magnesium
13 Al Aluminium
14 Si Silisium
15 P Fosfor
16 S Svovel
17 Cl Klor
18 Ar Argon
19 K Kalium
20 Ca Kalsium
21 Sc Scandium
22 Ti Titan
23 V Vanadium
24 Cr Krom
25 Mn Mangan
26 Fe Jern
27 Co Kobolt
28 Ni Nikkel
29 Cu Kobber
30 Zn Sink
31 Ga Gallium
32 Ge Germanium
33 As Arsen
34 Se Selen
35 Br Brom
36 Kr Krypton
37 Rb Rubidium
38 Sr Strontium
39 Y Yttrium
40 Zr Zirkonium
41 Nb Niob
42 Mo Molybden
43 Tc Technetium
44 Ru Ruthenium
45 Rh Rhodium
46 Pd Palladium
47 Ag Sølv
48 Cd Kadmium
49 In Indium
50 Sn Tinn
51 Sb Antimon
52 Te Tellur
53 I Jod
54 Xe Xenon
55 Cs Cesium
56 Ba Barium
57 La Lantan
58 Ce Cerium
59 Pr Praseodym
60 Nd Neodym
61 Pm Promethium
62 Sm Samarium
63 Eu Europium
64 Gd Gadolinium
65 Tb Terbium
66 Dy Dysprosium
67 Ho Holmium
68 Er Erbium
69 Tm Thulium
70 Yb Ytterbium
71 Lu Lutetium
72 Hf Hafnium
73 Ta Tantal
74 W Wolfram
75 Re Rhenium
76 Os Osmium
77 Ir Iridium
78 Pt Platina
79 Au Gull
80 Hg Kvikksølv
81 Tl Thallium
82 Pb Bly
83 Bi Vismut
84 Po Polonium
85 At Astat
86 Rn Radon
87 Fr Francium
88 Ra Radium
89 Ac Actinium
90 Th Thorium
91 Pa Protactinium
92 U Uran
93 Np Neptunium
94 Pu Plutonium
95 Am Americium
96 Cm Curium
97 Bk Berkelium
98 Cf Californium
99 Es Einsteinium
100 Fm Fermium
101 Md Mendelevium
102 No Nobelium
103 Lr Lawrencium
104 Rf Rutherfordium
105 Db Dubnium
106 Sg Seaborgium
107 Bh Bohrium
108 Hs Hassium
109 Mt Meitnerium
110 Ds Darmstadtium
111 Rg Røntgenium
112 Cn Copernicium
113 Nh Nihonium
114 Fl Flerovium
115 Mc Moscovium
116 Lv Livermorium
117 Ts Tenness
118 Og Oganesson

Historie

Grunnstoff ble opprinnelig definert av Robert Boyle og Antoine Laurent Lavoisier som et stoff som ikke lar seg dele i enklere stoffer. Lavoisier satte opp den første tabellen over 33 stoffer som han mente var grunnstoffer i 1789. Bare 23 av disse viste seg senere å virkelig være grunnstoffer.

På 1800-tallet økte antallet kjente grunnstoffer jevnt. I Illustrert Norsk konversasjonsleksikon (1906–1913) skrev Claus Nissen Riiber at det er 81 kjente grunnstoffer, og han satte opp en tabell med 60 grunnstoffer og deres navn på norsk. I dag er 118 grunnstoffer kjent, og alle har fått navn; se periodesystemet.

Opprinnelig var et grunnstoff definert som et stoff som ikke lot seg endre. Det er ikke riktig lenger. Det er ikke mulig å endre et grunnstoff gjennom kjemiske reaksjoner, men i dag finnes det kraftigere metoder. Les mer i artikkelen grunnstoffomdanning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Aldar Ali

Hei! har du som en liste eller en side på internett som har skrevet Grunnstoff navn- kjemisksymbol- Atom masse. Og som vi kan stole på at informasjonen er riktig .

svarte Andreas Tjernshaugen

Hei, i artikkelen https://snl.no/periodesystemet (tabellen over periodesystemet) finner du denne informasjonen. Vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg