Figur–grunn-relasjon. Veksling mellom figur og grunn. Vase eller ansiktsprofiler?

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Figur-grunn-relasjon er i psykologien deling av det perseptuelle feltet, særlig synsfeltet, i en hoveddel som virker mer fremtredende, avgrenset og oppmerksomhetsfengende (figur), mens resten oppfattes som bakenforliggende, udetaljert og konturløst (grunn).

En veksling mellom figur- og grunnopplevelse finner vi ved såkalte tvetydige figurer (se illustrasjonen). Prinsippene for figur-grunn-relasjonen tas i bruk blant annet ved kamuflasje, hvor det er om å gjøre å få en gjenstand til å miste sine figuregenskaper og bli ett med bakgrunnen. Fenomenet ble først studert av den danske psykologen Edgar John Rubin og har spilt en viktig rolle i gestaltpsykologien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg