Ødipus og Sfinksen av Gustave Moreau, 1864

/Shutterstock.

Ødipuskompleks er fortrengte konfliktfylte følelser knyttet til rivalisering, konkurranse og selvhevdelse, temaer som ifølge psykoanalysen er sentrale i personlighetsutviklingen for gutter fra cirka 2 1/2–3-årsalderen til 5–6-årsalderenden, i den såkalte ødipale fase.

Begrepet ble innført av Sigmund Freud og betegnelsen stammer fra det greske sagnet om Oidipus, som vokste opp uten kjennskap til sine biologiske foreldre, og som kom til å drepe sin far og gifte seg med sin mor.

I den ødipale fasen vil gutter kjenne sterke seksuelle bindinger til sin mor, mens de blir sjalu og hatefulle mot sin far, som de oppfatter som sin konkurrent i kampen om morens oppmerksomhet. Denne dragningen mot moren er ledsaget av skyldfølelse, rivalisering, sjalusi og andre negative følelser overfor faren. Faren står imidlertid samtidig også modell for guttens fremtidsbilde av seg selv. Når det på grunn av følelsene mellom sønn og mor utvikler seg sterk angst for en sint, hevngjerrig far, kan denne angsten bidra til at sønnen blir sittende fast i en forsinket eller manglende løsning av den ødipale fase og dens konflikter. Angsten for faren kan bygge på fri fantasi, men blir ikke mindre sterk av den grunn. Foreldrene kan imidlertid hjelpe til. Måten gutten gjennomgår den ødipale fase på, avhenger blant annet av den forutgående utviklingsfasen, av familiens sammensetning, av morens og farens følelser og atferd overfor barnet og av det innbyrdes forholdet mellom foreldrene. Måten ødipuskomplekset løses eller ikke løses på, er medbestemmende for den videre personlighetsutviklingen, for de fremtidige følelsesmessige forholdene til andre mennesker generelt og særlig for den seksuelle tilbøyeligheten og tilpasningsevnen. Det å kunne leve seg inn i (identifisere seg med) og ta farsrollen er ifølge teorien en forutsetning for at man i voksen alder skal kunne innlede heteroseksuelle forhold. For piker gjelder lignende, men motsatte betraktninger.

Sigmund Freud hevdet at jenter ikke hadde den samme sterke konflikten, da de ikke hadde penis og derfor ikke kunne føle kastrasjonsangst, mens Carl Gustav Jung mente at jenter gjennomgikk en analog konflikt som kunne resultere i et elektrakompleks (etter Elektra, Agamemnons datter).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg