Jernlunge
En jernlunge ved St. Bartholomew's Hospital, London: en pasient inni en Drinker-respirator, tilsett av en sykepleier og en lege. Cirka 1930.
Av /Wellcome Collection.
Lisens: CC BY 4.0

Jernlunge er en eldre type respirator, altså en maskin som kan overta pustearbeidet hos pasienter hvor respirasjonsmusklene er helt eller delvis lammet.

Faktaboks

Også kjent som
tankrespirator

Virkningsmåte

Jernlungen består av en vid sylinder, ofte av jern – derav navnet, med plass til pasientens kropp; hodet må ligge utenfor. I fotenden av sylinderen er det et slags stempel eller en lufttett membran som drives frem og tilbake av en motor. Når sylinderåpningen ved hodet tettes med en relativt lufttett, stiv membran som slutter rundt pasientens hals, vil trykket inne i sylinderen synke når membranen i fotenden trekkes utover, og stige når den presses innover.

I motsetning til moderne respiratorer, som blåser luften inn i lungene under trykk, virker jernlungen ved å skape trykkforandringer på utsiden av kroppen. Undertrykk, vanligvis omtrent – 25 centimeter vann, får brystkassen og lungene til å utvide seg, slik at luft strømmer inn i lungene. Når det negative trykket avløses av et svakt positivt trykk, vanligvis omtrent + 5 centimeter vann, trykkes lungene sammen og luften strømmer ut igjen. En vesentlig fordel ved denne ventilasjonsmetoden er at man ikke trenger å ha et rør innlagt i luftrøret, noe som vanligvis er nødvendig ved overtrykksventilasjon.

Historikk

Jernlungen ble tidligere mye brukt til poliomyelittpasienter. Den fungerer bra hos pasienter som ikke kan puste tilstrekkelig på grunn av generell muskelsvakhet, men er mindre egnet hos pasienter som har alvorlig sykdom i selve lungevevet, det vil si lungesvikt. Stell og vask av pasientens kropp inne i sylinderen er vanskelig. Jernlunge som behandlingskonsept er for lengst erstattet av moderne respiratorer, men det er eksempler på polio-pasienter som har fortsatt denne behandlingen etter eget ønske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg