soneterapi – Store medisinske leksikon

Fotsoneterapi. Soneterapeutene bruker tegninger som denne for å vise hvordan fotsonene gjenspeiler forskjellige deler av kroppen. De mener at sykdom manifesterer seg som ømme punkter i sonene for de berørte organene, og at man ved å ta i bruk spesielle fotmassasjeteknikker på de riktige stedene kan behandle så å si et hvilket som helst organ eller kroppsområde. De fleste, men ikke alle deler av kroppen, har tilsvarende (men ikke nødvendigvis identiske) punkter på hver fot.

Fotsoneterapi.

Av KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Soneterapi er en alternativ behandlingsform der sykdommer og plager behandles ved at man stimulerer soner under føttene. Det finnes også behandlingsmetoder der man tar utgangspunkt i soner i hendene, øret og hodebunnen. Soneterapi har ingen forankring i kunnskapsbasert medisin eller naturvitenskap.

Faktaboks

Også kjent som: refleksologi (må ikke forveksles med refleksologi - psykologi)

Grener innen soneterapien er fotsoneterapi, øreakupunktur og irisdiagnostikk.

Spørreundersøkelser viser at i Norge er soneterapi blant de mest brukte alternative behandlingsmetodene etter homøopati, kiropraktikk og akupunktur. I Danmark er soneterapi den mest benyttede alternative behandlingsformen.

Filosofi

Innen soneterapi tenker man seg at hele kroppen er representert på et fotblad, i et øre eller et annet lite felt. Ved å undersøke dette området, for eksempel under foten, mener en å kunne stille en diagnose som gjelder hele personen, og ved å trykke og massere forskjellige felt på fotbladet å kunne påvirke de områdene i kroppen som korresponderer med det feltet som berøres under foten.

Refleksologi anerkjennes ikke av moderne naturvitenskap, da metoden bygger på en forestilling eller erfaring av korrespondanser, noe som snarere hører hjemme innenfor okkultisme. Som i okkulte eller alternative miljøer, hevdes det også at metoden er eldgammel og at behandlingsformen har sine røtter i det gamle Egypt.

Behandlingen

Soneterapi brukes oftest mot astma, hodepine og migrene, muskel- og skjelettplager, samt fordøyelsesplager.

Behandlingen går ut på at terapeuten trykker under pasientens føtter (eller soner i hender, på ører eller i hodebunn) på ømme punkter som skal tilsvare organet der lidelsen er lokalisert. Dessuten kan det gis allment stimulerende og utrensende behandling i form av massasje av punkter svarende til lever, nyrer og urinveier samt hormonsystemet.

Forskningsaktiviteten innen soneterapi øker. Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert ved bruk av soneterapi, men behandlingen kan av enkelte oppleves som smertefull. Soneterapi ansees å ha dokumentert angstdempende effekt ved lungekreft (2006).

Soneterapeuter

I dag undervises soneterapi ved flere skoler for alternativ medisin som tilleggsfag, samt som hovedfag ved egne skoler. Utdannelsen varierer fra helgekurs til deltidsutdannelse over 2–3 år. I alt 370 godkjente soneterapeuter er organisert i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, som har cirka 950 medlemmer (2006).

Historikk

Man kjenner til at metoden ble brukt i oldtidens Egypt og hos urfolk i Nord-Amerika. Den ble på begynnelsen av 1900-tallet systematisert og videreutviklet av den amerikanske legen William Fitzgerald (1872–1942). Han var øre-nese-hals-lege og skal ha oppdaget at trykk på bestemte punkter i neseslimhinnen kunne ha smertestillende effekt. Metoden ble kjent for allmennheten gjennom amerikaneren Eunice Ingham (1895–1974) som skrev flere bøker om soneterapi, hovedsakelig ut fra soner på føttene.

Soneterapi har vært praktisert i Norge siden 1960-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Alternativ behandling

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt