torden

Lyden stammer fra den raske utvidelsen av luft langs lynets bane (lynkanalen). Mesteparten av den elektriske energien i et lyn brukes til å varme opp luften langs lynkanalen. Temperaturstigningen er av størrelsesorden 10 000 °C i løpet av 10–100 mikrosekunder. Dette resulterer i en trykkbølge fulgt av trykkpulseringer som skyldes indre elastisitet i luften, og høres som torden. Det meste av energien kommer fra «tilbakeslaget» fra Jorden opp langs lynkanalen.

Før et tordenbrak kan man iblant høre en flerrende lyd fra den første, men energisvakere utladningen fra skyen mot bakken. På nært hold kan man også høre et skarpt klikk som skyldes jordstrømmen som møter den primære skyutladningen. Siden lynene ofte er lange og forgrenede, vil lyden fra de forskjellige deler av lynkanalen komme frem til forskjellig tidspunkt. Sammen med en eventuell refleksjon gjør dette at tordenen ruller.

Lyd går omtrent 1 kilometer på 3 sekunder, så det er vanlig at det går en viss tid mellom lynet og tordenskrallet. En tommelfingerregel er at hvis man kan telle til tre (tell 1001, 1002, 1003) fra man ser lynet til man hører tordenskrallet, så er lynet 1 kilometer vekke.

Torden kan typisk høres over en avstand på omtrent 25 kilometer, noen ganger opp til omtrent 40 km.

• lyn
• tordenvær