Klapperslanger er over femti ulike arter slanger. Det er meget giftige og fryktede slanger, som bare er kjent fra Amerika. De største artene kan bli cirka 2,5 meter lange.
Faktaboks
- Også kjent som
- To slekter: og Sistrurus
- Vitenskapelig navn
- Crotalus
- Beskrevet av
- Carl von Linné, 1758
Klapperslangene har fått sitt navn etter et rangleapparat på spissen av halen; det består av opptil 18 tynne hornringer, rester fra tidligere hamskifter, som er stukket inni hverandre. Rangleapparatet bygges opp over tid ved å gå gjennom mange hamskifter, noe som betyr at unge klapperslanger ikke kan lage raslelyden. Desto lengre rangelen er, desto eldre er slangen. Når klapperslangene føler seg truet, vibrerer de med denne ranglen og produserer da en kraftig, klaprende lyd. Rangelen er laget av proteingruppen keratin, samme som danner menneskers negler og hår. Klapring med halespissen blir ofte fulgt opp av sterke hveselyder. De fleste dyr er redd for klapperslangene og flykter når de hører klapringen. For å beskytte rangleapparatet mot slitasje holder slangene halen hevet over bakken når de kryper fremover.
Klapperslangene utgjør to slekter i hoggormfamilien, underfamile gruveslanger. De to slektene er Crotalus med 51 arter og Sistrurus (dvergklapperslanger) med to arter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.