Gresk landskilpadde, Testudo hermanni
Testudo marginata med nyklekket unge på ryggen
Testudo graeca
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Landskilpadder er en reptilfamilie i ordenen skilpadder, som omfatter omkring 56 nålevende arter fordelt på 18 slekter. Familien er kjent i alle verdensdeler unntatt Oseania, men finnes bare i tempererte og tropiske strøk. Hit hører også kjempeskilpadder. Fire arter forekommer i Europa.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Testudinidae

Beskrivelse

Lengden på ryggskjoldet varierer fra noen få centimeter til over 1,8 meter for de største elefantskilpaddene. Skjoldet er vanligvis høyt og hvelvet. Beina er velutviklet, tilpasset et liv på land, der de bærer en stor kroppsvekt, eventuelt spesialtilpasset for graving. De har ikke svømmehud mellom tærne. Hannen har vanligvis lengre hale enn hunnen.

Levevis

Artene lever på land i mange forskjellige landskapstyper, men de fleste er knyttet til halvtørre habitater. Man kan finne dem fra havnivå til fjellområder, i ørkener, tørre gressletter, buskmark og eviggrønne skoger. De fleste er dagaktive, men i perioder med sterk varme kan det meste av aktiviteten foregå i skumringen.

Ernæring

De fleste artene er planteetere som lever av gress, blader, blomster og frukter. Noen av de større artene kan også beite vedaktige plantedeler. Animalsk føde inngår i dietten til enkelte arter, spesielt unge dyr. Det er også kjent at noen arter kan spise åtsler og ekskrementer.

Reproduksjon

Et flertall av landskilpaddene legger små eggkull, sjelden over 20 egg. Eggene har lang utviklingstid, gjerne mer enn fire måneder. Flere arter kan oppnå svært høy levealder, og de er de lengstlevende landdyr i verden. De eldste elefantskilpaddene kan bli over 170 år (et kjent individ kalt Harriet var trolig 176 år), aldabrakjempeskilpadden Jonathan 188 år og stråleskilpadden Tu'i Malila også 188 år.

Europeiske arter

Tre arter forekommer i Middelhavsområdet og en fjerde forekommer i europeiske deler av Russland.

  • Gresk landskilpadde, (Testudo hermanni), finnes i det sørlige Europa, på Balkan og i Lilleasia. Skjoldet blir vanligvis 20–25 centimeter langt, unntaksvis 30 centimeter.
  • Bredrandet landskilpadde, (Testudo marginata), er endemisk for Hellas og Sardinia. Bestanden på Sardinia er muligens innført av mennesker. Det er den største av de europeiske landskilpaddene. Skjoldet kan bli inntil 35 centimeter og vekten kan komme opp i fem kilogram. Skjoldet er nesten helt svart.
  • Maurisk (iberisk) landskilpadde, (Testudo graeca), som ikke må forveksles med gresk landskilpadde, selv om dens vitenskapelige navn skulle indikere dette. Den finnes i Nordvest-Afrika, Sør-Europa, på Balkan og i Svartehavsområdet til Iran og Aserbajdsjan. Ryggskjoldet blir opptil 30 centimeter langt.
  • Russisk steppeskilpadde, (Agrionemys horsfieldii), er en karakterart for det sentralasiatiske steppelandskapet, som så vidt berører europeisk territorium nord for Det kaspiske hav. Det er en liten art. Skjoldet er kortere enn 25 centimeter. Den europeiske bestanden er truet av habitatødeleggelse. Arten er kjent for å hibernere i inntil ni måneder.

Utbredelse og status

Familien er utbredt på alle kontinenter med unntak av Australia. Den forekommer også på Madagaskar og på øyer i Det indiske hav og Stillehavet. Kjempeskilpaddene finnes på Aldabra-atollen i Seychellene og på Galápagosøyene.

Flere arter har blitt utryddet i nyere tid på grunn av menneskelig aktivitet, og flere er utrydningstruet. Funn av fossiler viser at familien tidligere hadde en større utbredelse, med forekomster i Nord-Europa og England.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

landskilpadder
Testudinidae
Artsdatabanken-ID
169529
GBIF-ID
9618

Kommentarer (1)

skrev Lene Th. Mevik

Bildet i artikkelen er ikke av en Landskilpadde... men derimot av en Guløret Terrapin (sumpskilpadde,en underart av Trachemys scripta scripta, Rødøret terrapin). En landskilpadde vil drukne dersom den havner i vannet, mens en supmskilpadde lever størstedelen av livet sitt i vannet, og går kun opp for å tørke skallet og "slikke sol" ettersom de er totalt avhengig av UVB-lys for at metabolissmen deres skal fungere. Er en fordel å skille mellom disse artene, ettersom de er så totalt forskjellige som de er.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg