skilpadder

Typisk for skilpaddene er at den brede kroppen er beskyttet av skjold, et hvelvet ryggskjold (carapax) og et flatere bukskjold (plastron). Skjoldene er vanligvis forbundet av en beinbru på siden. Ryggskjoldet er dannet av bein fra lærhuden. Brede ribbein og ryggvirvler (med unntak av hals- og halevirvler) er sammenvokst med skjoldet.

De fleste artene har et hardt, hornaktig skjold, men noen arter har en tykk læraktig hud. Et vanlig ryggskjold består av cirka 50 bein, og disse er dekket av hornplater dannet fra overhuden. Hornplatene er skilt fra hverandre langs sømmer, og platenes form og størrelse svarer ikke til de underliggende beinplatene. Bukskjoldet er dannet av noen bein fra skulderbeltet. Resten av skulderbeltet ligger innenfor ribbeina.

Skjoldene beskytter skilpaddene, men de begrenser også deres bevegelighet. De forflytter seg derfor svært langsomt på land. Havskilpaddene derimot, kan oppnå svært store svømmehastigheter.

Skilpaddene har lite hode og små øyne med øyelokk. Kjevene hos nålevende arter mangler tenner, men de er modifisert som skarpe, skjærende nebb. Halsen er lang og lettbevegelig, mens halen er relativt kort, særlig hos hunnen. Hodet, halsen, halen og lemmene kan hos de fleste skilpadder trekkes inn under skjoldene når det er fare på ferde. De kroppsdelene som ikke er omgitt av skjoldet, har en bløt hud med hornskjell. Hudkjertler er fåtallige.

Beina er tilpasset deres levevis. Hos landskilpadder er lemmene tykke og klumpete («elefantføtter»), hos havskilpadder lange og luffeformede. Arter som lever i ferskvann har svømmehud mellom tærne.

Skilpaddene vokser forholdsvis raskt til de blir kjønnsmodne. Deretter avtar vekstraten, men mange fortsetter å vokse hele livet. Størrelsen varierer fra den minste Chersobius signatus, en landskilpadde i Sør-Afrika, med et ryggskjold som bare blir 6–8 centimeter langt til havlærskilpadden som kan bli 250 centimeter og veie opptil 700 kilogram.

Hos planteetende skilpadder er tarmen lang.

Som andre reptiler, er skilpaddene vekselvarme, og veggen mellom hjertekamrene er gjennombrutt. Lungene er store, tynnveggede og svampete. De er fastvokst til skallet, og åndedrettet foregår ved hjelp av én stor, flat utåndingsmuskel og to innåndingsmuskler. Enkelte arter i ferskvann kan ta opp oksygen direkte fra vannet gjennom slimhinner i munn og hals eller gjennom kloakkåpningen.

Skilpaddene har indre befruktning. Selve kurtisen kan være komplisert. I paringstiden kan hannene være biske og kjempe harde kamper med hverandre. Alle arter legger eggene på land, gjerne i spesielt utgravde reir, men noen kan bare plassere dem ubeskyttet på bakken. Avkommets kjønn blir bestemt av hvilken temperatur eggene utvikler seg under. Foreldrene viser ingen omsorg for ungene.

Som regel er skilpaddene stumme, men ungene og hannene lar sin stemme høre nå og da, hannene særlig i paringstiden, da de er biske og kjemper innbyrdes.

Skilpadder er de lengstlevende virveldyrene. Enkelte individer, særlig av kjempeskilpadder, påstås å ha oppnådd en alder på over 200 år, men dokumentasjon for disse tilfellene er mangelfull. Den berømte «Lonesome George» fra Galápagos (Chelonoidis abingdonii) var mellom 101 og 102 år gammel da han døde i 2012. Den eldste nålevende er imidlertid «Jonathan», en aldabrakjempeskilpadde, Aldabrachelys gigantea, som i 1882 ble fraktet fra Seychellene til St. Helena. Den var fullvoksen (minst 50 år) da den ble fanget og er derfor i dag minst 188 år gammel.

Proganochelydia omfatter bare utdødde arter, mens de nålevende artene fordeles på underordenene halsvendere og halsgjemmere.

Halsvendere, Pleurodira, kan ikke trekke den lange halsen S-formet inn under skjoldet, men bøyer den til siden mellom skjoldene. Halsvenderne omfatter tre nålevende familier med til sammen 85 arter fra varmere strøk på den sørlige halvkule: pelomeduseskilpadder i Afrika og Sør-Amerika, slangehalsskilpadder i Australia og Sør-Amerika og elvehalsvendere i Sør-Amerika og på Madagaskar.

• Slangehalsskilpadder Chelidae
• Pelomeduseskilpadder Pelomedusidae
• Elvehalsvendere Podocnemididae

Halsgjemmere, Cryptodira, kan bøye halsen S-formet og trekke hodet inn under skjoldet.

Hit hører de resterende elleve familiene med 250 arter:

• landskilpadder Testudinidae
• havskilpadder Cheloniidae
• havlærskilpadder Dermochelyidae
• klaffeskilpadder Kinosternidae
• sumpskilpadder Emydidae
• storhodeskilpadder Platysternidae
• alligatorskilpadder Chelydridae
• tryneskilpadder Carettochelyidae
• bløtskilpadder Trionychidae
• elveskilpadder Dermatemydidae
• asiasumpskilpadder Geomydidae