Anadrom er et begrep som benyttes om ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk og tilbake til ferskvann igjen for gyting. På samme måte omtales saltvannsfisk som gyter i havet og bruker ferskvann til oppvekstområde som katadrome.
I Norge har vi en rekke anadrome fiskearter, som for eksempel laks, (sjø)ørret, (sjø)røye, stingsild og havniøye. I nordlige områder er vekstforholdene i havet generelt bedre enn i ferskvann, noe som fører til at vandrende individer ofte oppnår store størrelser. I det nordlige Stillehavet er det en rekke vandrende arter laksefisk (stillehavslaks) som gir grunnlag for et omfattende fiske. Internasjonalt har laks og andre langtvandrende anadrome arter som stør fått mye oppmerksomhet grunnet nedgang i antall. Egne restaurerings-kampanjer er startet; i Europa gjøres dette blant annet er en følge av EUs vanndirektiv.
I kystnære områder kan man ofte finne ferskvannsfisk som vandrer ut i brakkvann om sommeren. Disse klassifiseres ikke som anadrome. De fleste ferskvannsfisk kan tåle en saltholdighet på rundt 10 promille, men overlever sjelden høyre saltinnhold. I områder rundt store øst-norske elver som for eksempel Glomma, Drammenselva og Numedalslågen kan det foregå årlige vandringer av ferskvannsfisk ut i de næringsrike munningsområdene. Her kan man finne for eksempel abbor, gjedde, mort og sik, og andre arter. I Norge har vi liten kunnskap om betydningen av disse næringsvandringene, men det er trolig at bygging av vandringshindre i elvene vil ha negative effekter på bestandene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.