berggylt

Arten varierer sterkt i farge; ryggen er blågrønn eller gulbrun med mørkere flekker, sidene lysere og buken nesten hvit, med grønnlig, blålig eller gyllent skjær. Den kan bli opptil 60 centimeter lang. Berggylt har tar tre piggstråler i gattfinnen og 19–21 i ryggfinnen.

Gytingen foregår om sommeren. Hannen etablerer et territorium og et sted der hunnen legger eggene. Hannen passer så på eggene til de er klekket. Deretter kan han starte prosessen på nytt.

Berggylten er en sekvensiell hermafroditt. Alle starter livet som hunnfisk. Hunnene blir kjønnsmodne når de er mellom 15 og 20 centimeter store. De som rekker å bli store og gamle nok skifter kjønn og blir hanner. Berggylt kan nå en anselig alder på opp mot 20 år.

Dietten er et bredt utvalg av bunnlevende virvelløse dyr; børstemark, muslinger, snegler og krepsdyr

Arten finnes fra Nord-Afrika og Middelhavet til Trøndelag. Den er mest alminnelig på Sørlandet og Vestlandet. Arten forekommer stort sett på grunt vann, men kan observeres ned til 50 meters dyp. Den er knyttet til eksponerte områder, som bergskrenter og skjær.

Berggylten fiskes en del til husbruk eller til agn i hummerteiner, mest på stang fra de ytterste holmer og skjær. Berggylten er en god matfisk.

I dag er berggylt en viktig art som rensefisk; den settes sammen med oppdrettslaks i merder og plukker av parasitter, spesielt lakselus, som sitter på laksens hud. Dette gjør at beskatningen av berggylt har økt betydelig; dessverre er kunnskapen vår om bestandene langs kysten fortsatt begrenset. Men det ser ut til at tettheten av berggylt er begrenset. Det drettes derfor opp en del berggylt for bruk som rensefisk.

• rensefisk
• fiskeoppdrett