laue

Laua opptrer ofte i stimer, gjerne nær overflaten. Der spiser den dyreplankton, insekter og annet tilgjengelig næring. Munnen er underbitt, noe som gjør at laua effektivt kan plukke opp næring fra vannoverflaten.

Gytingen skjer på vår – tidlig sommer. Da danner hannene små utvekster på skjellene (gytevorter). Eggene er klebrige, og festes på stein, grus, kvist og annet materiale. Laua blir sjelden større enn rundt 15 centimeter lang.

I Norge finner vi laue i elver og innsjøer sørøst i landet. Utbredelsen er hovedsakelig øst for Oslofjorden; i Enningdalsvassdraget, Haldenvassdraget, Glomma og Vansjø-vassdraget. Den er også å finne i noen innsjøer på vestsiden av Oslofjorden. Arten er ellers utbredt i store deler av Europa og Asia.

Laue er en art i familien Leuciscidae. Tidligere var den plassert i karpefamilien. Artsdatabanken plasserer alle norske karpefisk innen karpefamilien, men ifølge de mest oppdaterte oppslagsverkene, Eschmeyer’s catalog of fishes og FishBase, plasseres nå de fleste artene av karpefisk innen familien Leuciscidae.

• karpefisker
• fisk

• FishBase
• Eschmeyer’s catalog of fishes