Smørflyndre

Smørflyndre er en fiskeart i flyndrefamilien. I Norge er den vanlig langs hele kysten. Smørflyndra er en god matfisk som foreløpig ikke er veldig godt utnyttet. Arten blir enkelte ganger feilaktig omtalt som sjøtunge.

Faktaboks

Også kjent som
mareflyndre, sleiptunge, hundetunge
Vitenskapelig navn
Glyptocephalus cynoglossus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Bygning

Smørflyndra kan bli opptil 62 centimeter lang og veie opptil 2,5 kilogram, men den blir vanligvis ikke mer enn enn 50 centimeter. Øyesiden (den kroppssiden som vender opp) er lyst gråbrun til rødbrun, og den har bitte små, svarte flekker på begge sider av kroppen. Kroppen er tynn og langstrakt. Skjellene er store og glatte og sidelinjen er rett.

Utbredelse

Arten er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren, i Europa fra Portugal til Murmansk. Den er vanlig på bløtbunn fra 50 til 1400 meters dyp. I Norge er den vanlig langs hele kysten, mest på 100–300 meters dyp.

Biologi

Sandflyndra gyter tidlig på sommeren. Eggene er pelagiske, og de klekker etter 7–8 dager ved 8–10 °C. Yngelen lever først pelagisk i de frie vannmasser før de søker ned til bunnen ved 4–5 centimeters lengde. Veksten er langsom, men varierer med geografisk oppholdssted. Vanlig alder er opptil 12–14 år i norske og islandske farvann. Føde er alle typer bunndyr.

Fangst

Arten er uten særlig betydning som matfisk i Norge, norsk fangst ligger rundt 100 tonn årlig. Det er lite kunnskap om bestandsstatus, men bestanden ansees som bærekraftig. Smørflyndre er en utmerket matfisk.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

smørflyndre
Glyptocephalus cynoglossus
Artsdatabanken-ID
43243
GBIF-ID
5213996

Kommentarer (7)

skrev Terje Dørumsgaard

Hvor er informasjonen om at smørflyndre også kalles sjøtunge (solea solea) i Norge hentet fra? Jeg holder på med en bok om scampi og matsvindel (misbranding, eller det jeg vil kalle bevisst feilmerking, da vi ikke har noe godt ord for misbranding på norsk). Akkurat i dag forbereder jeg et innlegg på matbloggen min om det samme. Som kjent har smørflyndre, som er en billig og langt dårligere fisk enn sjøtunge blitt solgt som sjøtunge på restauranter i Norge. Til sjøtungepris. (Akkurat som oppdrettsreker som blir solgt som scampi (Nephrops norvegicus).

svarte Leif Asbjørn Vøllestad

Hei. Denne informasjonen har blitt med i oppslaget fra papirversjonen av leksikonet. Problemet er at arten tunge (Solea solea) nokså upresist kalles sjøtunge av mange. Norsk Zoologisk Forening hadde en gang en navnekomite som publiserte navnelister på norske dyr. Sjøtunge blir der ikke brukt såvidt jeg husker. Nå brukes navnet sjøtunge upresist av mange om både tunge og smørflyndre - noe som er feil. Vil nok tro at navnet sjøtunge brukes bevisst om smørflyndre for å kunne gi litt bedre pris. Det er synd.

svarte Terje Dørumsgaard

Hei, og takk for svar For meg har sjøtunge i alle år vært solea solea. På dansk heter den søtunge (smørflyndre heter skærising), på svensk sjötunga og på tysk seezunge, alle med referanse til solea solea. (Sverige: "Som matfisk kallas arten vanligen sjötunga, men som art vanligen tunga eller äkta tunga." Wikipedia.) Jeg finner heller ikke NOE som viser at smørflyndre kalles sjøtunge i mine rundt 800 matbøker, ved stikkprøver . Det engelske navnet på smørflyndre er Witch eller Torbay sole, ifølge de engelske Fish Labelling regulations, som lister opp hvilke navn som er tillatt brukt i handelsøyemed, alle med utgangspunkt i de latinske navnene. Å fravike dette er "a criminal offence" i England, og forbundet med straffeansvar.(Solea solea heter Dover sole eller bare sole) I matsammenheng blir det etter min mening helt feil å kalle smørflyndre for sjøtunge, det åpner for matsvindel (misbranding). Så lenge det ikke finnes zoologisk eller vitenskapelig "bevis" for når navnet sjøtunge ble satt på Glyptocephalus cynoglossus, eller av hvem og hvorfor, bør det fjernes helt i oppslagsverk.

svarte Leif Asbjørn Vøllestad

Du har et godt poeng. Jeg har lagt inn en kommentar om at arten feilaktig omtales som sjøtunge, og fjernet navnet fra faktaboksen. Poenget med faktaboksen har vært å fortelle hvilke navn som brukes om arten - også i dagligtale.

svarte Terje Dørumsgaard

En god start! Det er akkurat det som lager endel problemer; det brukes dagligdagse navn og dialektnavn som gjør at misforståelser oppstår. Det aller beste når det gjelder navn på sjømat/artsnavn brukt kommersielt, vil være å utarbeide forskrifter à la de engelske Fish Labelling Regulations. Også Scandinavian Fishing Yearbook har meget seriøs informasjon om sjømat, og brukes av bransjen over hele verden utenfor Norge.

svarte Terje Dørumsgaard

Da bør vel informasjonen om sjøtunge også rettes opp noe? Danskene bruker nok mest søtunge i matsammenheng.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg