sørv

Arten er utbredt i det meste av Europa, mens den i Norge kun er naturlig utbredt i lavereliggende deler av Østlandet. Arten var trolig en av de siste ferskvannsfiskene som vandret inn i landet etter siste istid, og den har derfor ikke klart å komme langt inn i landet.

De senere årene har arten blitt spredt ved menneskets hjelp til en rekke vann på Østlandet og langs Sørlandskysten, og den regnes som en invaderende art.

Sørven kan under gode forhold bli opptil 45 centimeter lang og veie opptil 2 kilogram. Den ligner mort, men ryggfinnen sitter tydelig bak bukfinnene. Litt større sørv har blankt messingfargede sider og røde finner og øyne.

Sørven lever av ulike bunndyr og dyreplankton. I tillegg er den en art som aktivt spiser detritus (dødt organisk materiale), alger og diverse vegetasjon. Den kan trolig påvirke vannkvaliteten der den opptrer i store mengder.

Sørven er varmekjær, og den krever relativt høye temperaturer for å gyte. Gytingen skjer på sommeren, og eggene festes på vegetasjon i stille vikter. Den lever på grunt vann i vegetasjonsrike elver og innsjøer. Sørven kan også vandre ut i brakkvann om sommeren.

Artsdatabanken vurderer sørven som en invaderende art og klassifiserer den som regionalt fremmed. Grunnen er at arten er blitt spredt til mange nye lokaliteter utenfor sitt opprinnelig utbredelsesområde. Der har den klare negative effekter på økosystemet. Arten har blitt klassifisert til å ha stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt, noe som gjør at den plasseres i den høyeste risikoklassen i fremmedartslista.

Sørv er en art i familien Leuciscidae. Tidligere var den plassert i karpefamilien. Artsdatabanken plasserer alle norske karpefisk innen karpefamilien, men ifølge de mest oppdaterte oppslagsverkene, Eschmeyer’s catalog of fishes og FishBase, plasseres nå de fleste artene av karpefisk innen familien Leuciscidae.

• karpefisker

• Artsdatabankens fremmedartsliste
• FishBase
• Eschmeyer’s catalog of fishes