enkeltbekkasin

Enkeltbekkasinen er en middelsstor snipe. Den har et svært langt og rett nebb, og som hos de andre bekkasinene er øynene store. Fjærdrakten er kraftig spraglet i brune og svarte fargetoner og med tydelige gulhvite lengdestriper. Undersiden er imidlertid nesten helt hvit.

Den spraglete fjærdrakten gir en svært god kamuflasje som gjør at enkeltbekkasiner kan være vanskelig å oppdage. Ofte påtreffes enkeltbekkasinene ved at de skremmes opp fra bakken på kort avstand. De utstøter da et hest og kraftig «tsjæt», mens de stiger høyt til værs i en sikksakk-lignende flukt, og flyr deretter langt av sted.

Utseendemessig kan det være utfordrende å skille enkeltbekkasin fra dens nære slektning dobbeltbekkasin, men de to artene har svært forskjellig lyd og adferd i hekkeperioden.

Om våren og tidlig på sommeren har enkeltbekkasinen et svært karakteristisk fluktspill som oftest gjennomføres i skumringen og om natten. Den lager da en eiendommelig mekrende lyd, som frembringes ved at de ytterste stjertfjærene settes i vibrasjon når den stuper ned gjennom lufta. Denne lyden har gitt enkeltbekkasinen mange lokale navn som for eksempel mekregauk, rossegauk, myrbukk, skoddeføll, tåkehest og himmelhest.

Når enkeltbekkasinen sitter på bakken har den en høy og skarp tikkende lyd som kan beskrives som «tikk-a, tikk-a, tikk-a».

Enkeltbekkasin hekker over det meste av Nord- og Mellom-Europa, og videre østover gjennom Russland helt til Kamtsjatka.

I Norge hekker den i myrlendt terreng og andre våtmarksområder over hele landet, fra kysten og opp til fjellet. Norsk Ornitologisk Forening vurderte i 2015 den norske hekkebestanden til å være i størrelsesorden fra 50 000 til 75 000 par. Det antas at bestanden har vært i moderat tilbakegang de siste tiåra.

Maten består hovedsakelig av virvelløse dyr som insekter, edderkopper, meitemark og krepsdyr. Byttedyrene fanges gjerne ved at det lange nebbet stikkes dypt ned i bakken.

Reiret plassers som regel i en gresstue nær vann. Egglegging skjer normalt i mai, og vanligvis legger enkeltbekkasinen fire lyst grågrønne egg med små brune flekker. Disse ruges hovedsakelig av hunnen i cirka 20 dager. Etter klekkingen passer begge foreldrene ungene til de blir flyvedyktige etter omkring tre uker.

Enkeltbekkasin er en trekkfugl, og de som hekker i Norge overvintrer hovedsakelig i Vest- og Sørvest-Europa. De fleste kommer tilbake til hekkeområdene i april–mai, og forlater landet i august–oktober.

Enkeltindivider kan overvintre i kyststrøk i Sør-Norge.

• snipefamilien
• bekkasiner
• vadefugler

• BirdID: Faktaside om enkeltbekkasin