Fiskemåke (Larus canus)
Fiskemåke. En av våre minste måker. Rødlistet og fredet fra 2010.

Fiskemåke er en fugleart i måkefamilien. Fiskemåka hekker over hele landet, og bestanden har gått betydelig tilbake i skjærgården i Sør-Norge. Den er en av Norges minste måker, og er rødlistet og fredet fra 2010.

Faktaboks

Også kjent som
småmåse, seing latin: engelsk: common gull eller mew gull
Vitenskapelig navn
Larus canus
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
VU – Sårbar
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Fiskemåke
Voksne fugler har hvit underside, rygg og vinger er gråblå, og vingespissen er svart med hvite flekker ytterst.
Fiskemåke
Lisens: CC BY SA 3.0

Norske hekkende fiskemåker veier normalt mellom 300 og 480 gram. Voksne fugler har hvit underside, rygg og vinger er gråblå, og vingespissen er svart med hvite flekker ytterst. Dette skiller fiskemåkene fra krykkjer, som har helt svart vingespiss og svarte ben. Fiskemåkens ben er grå eller gulgrønne, iblant gule, og det gulgrønne nebbet mangler den røde flekken på undernebbet som vi finner hos de større måkeartene.

Fiskemåken bruker omtrent to år på å få voksen drakt, og ungfuglene har brune vinger og grå rygg i sin første vinter.

Forplantning og alder

Fiskemåke
Ungene mates og passes på av foreldrene til de blir flygedyktige fire til fem uker gamle.
Fiskemåke

Fiskemåkene legger reiret på bakken, gjerne ute på skjær og øyer, men også i trær og på bygninger og andre menneskeskapte konstruksjoner. Generelt er enkeltpar og kolonier av fiskemåker i urbane strøk blitt mer vanlig etter hvert som skjærgård og strandsone har blitt mindre tilgjengelig for slike fuglearter.

Fiskemåka legger ett til tre egg, oftest tre. Eggene legges fra tidlig mai i Sør-Norge til og med juni i Nord-Norge. Eggene ruges av begge foreldrene i 23 til 28 dager, og ungene forlater som oftest reiret når det siste egget er klekt. Ungene mates og passes på av foreldrene til de blir flygedyktige fire til fem uker gamle.

Fiskemåkene kan begynne å hekke fra de er to år gamle, altså i sitt tredje kalenderår. Det er forholdsvis vanlig at fiskemåker blir gamle selv om dødeligheten er høy de første årene. En alder på over 20 år er ikke uvanlig, og Norges eldste fiskemåke kjent fra ringmerking ble litt over 33 år.

Næring

Fiskemåka spiser primært fisk den fanger på vannoverflaten, men den tar også andre marine dyr og ferskvannsdyr, inkludert skjell, snegler og børstemark den finner i strandsonen. På landjorda er insekter og meitemark samt flygemaur viktige næringsemner i perioder, og i fjellområder er spesielt stankelben viktig mat. I perioder spiser fiskemåka mye bær, både i fjellet og i lavlandet, og for eksempel moreller er attraktivt for fiskemåkene. På vinteren finnes fiskemåkene gjerne langs havstrender og i jordbrukslandskap der meitemark trolig er viktig føde.

Utbredelse og vandringer

Globalt er fiskemåka en vidt utbredt art. Den hekker i Nord-Amerika, og vestover gjennom Asia til Europa, hvor den hekker vest til Island. I Norge er fiskemåka mest tallrik langs kysten, men den opptrer også i innlandet, og den hekker en mengde steder ved ferskvann, samt i våtmarker og på myrer. Så langt tilbake vi har skriftlige kilder er det kjent at fiskemåka er en innlandsfugl, og alt på 1800-tallet ble det observert fiskemåker som hekket på Hardangervidda og i Jotunheimen.

En liten del av den sørnorske hekkebestanden overvintrer langs kysten av Vestlandet, men de fleste trekker sørover til landene rundt Nordsjøen. Enkelte trekker så langt som til Spania og Portugal.

Bestandsutvikling og fredning

De nyeste bestandsanslagene for fiskemåke i Norge er fra 2015 og anslår mellom 90 000 og 125 000 par. I skjærgårdsmiljø, spesielt i Sør-Norge, har tilbakegangen vært svært stor; for eksempel over 95 prosent reduksjon i perioden 1984–2019 i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Samtidig ser fiskemåkene i økende grad ut til å hekke i urbane miljø, noe som gjør det mer utfordrende å få oversikt over totalbestanden i dag.

Fiskemåka er på norsk rødliste fra 2021 som Sårbar (VU), og også fredet fra jakt og eggsanking. Jakt på fiskemåke var tidligere tillatt i hele landet, men begrenset til høst- og vintermånedene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

fiskemåke
Larus canus
Artsdatabanken-ID
3681
GBIF-ID
7982160

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg