Flamingoene kjennes på sine lange, tynne ben, føtter med svømmehud og et egenartet nebb. Fjærdrakten er hvit eller rosa med svarte flygefjær.
Den rødlige fargen, som alle flamingoarter har en eller annen nyanse av, skyldes karotenoide pigmenter som produseres av alger og andre mikroorganismer som fuglene lever av.
Under næringssøket sveiver de nebbet fram og tilbake i vannet. Nebbet er helt spesielt med kamliknende dannelser, såkalte lameller, i hver nebbhalvdel. Lamellene sitter tett i tett på begge sider av kjølen i overnebbet og langs kantene av undernebbet. Lamellhårene kan reises eller legges ned etter ønske.
Spiseteknikken er unik og foregår i prinsippet som hos bardehvalene. Nebbet holdes opp-ned i vannet, mens tungen arbeider som et stempel, slik at slamblandet vann først blir sugd inn i nebbet for så å bli presset ut gjennom de bardeliknende lamellene. Denne pumpingen foregår med en hastighet av tre-fire ganger i sekundet. En flamingo må filtrere 20 liter vann for å få i seg en dagsrasjon på rundt 60 gram alger – eller mer enn 20 000 tonn i året. Man skulle tro at flamingoene ville tømme innsjøen for alger, men algene kan fordoble sitt antall i løpet av 24 timer.
Flamingoene hekker i kolonier langs mudderstrender av saltsjøer og brakkvannslaguner. Reirene ligger tett som små, kjegleformede såter av slam bygd ute i vannet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.