Kråke
Kråke
Lisens: CC BY SA 3.0

Kråke, Corvus cornix, er en art i kråkefamilien. Den er den vanligste av kråkefuglene våre, og trolig den mest tilpasningsdyktige og utbredte (men ikke mest tallrike) arten i den norske fuglefaunaen. Den finnes langs kysten, i innlandet og på fjellet i mer eller mindre treløse områder. Hovedtyngden synes å være knyttet til bebodde strøk og områder med menneskelig virksomhet.

Faktaboks

Også kjent som
Corvus corone cornix (tidligere vitenskapelig navn)
Vitenskapelig navn
Corvus cornix
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Kråka er grå med svart på hode, bryst, vinger og stjert. Den er nær 50 centimeter lang og veier 500–600 gram. Dermed er den nest størst av våre kråkefugler, bare ravnen er større.

Kråka er monogam, og paret holder trolig sammen hele livet. Paret bygger i fellesskap et reir av tørre kvister, jord og leire som fores med bark, gras, hår og ull. Hunnen legger som oftest 4–5 blågrønne egg med mørkere flekker i april–mai. Hun ruger alene i 17–19 døgn og blir matet av hannen. Ungene mates av begge foreldrene og forlater reiret rundt fem uker gamle, men mates fortsatt i flere uker.

Utseende

Kråke, Corvus cornix

Selv om kråka er grå og svart, kan den i flukt på avstand lett forveksles med den helsvarte og større ravnen. Kråka har imidlertid tverrskåret stjert, mens ravnen har kileformet.

Kråke, Corvus cornix
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Selv om kråka er grå og svart, kan den i flukt på avstand lett forveksles med den helsvarte og større ravnen. Kråka har imidlertid tverrskåret stjert, mens ravnen har kileformet. Flukten virker langsom og vingeslagene er rolige. I motsetning til ravnen seiler den sjelden.

Hunnen er noe mindre enn hannen. Ungfuglene er litt mattere i fargen enn de voksne fuglene. Inne i munnen hos de unge er nebbet lyserødt det første året, mørkerødt etter cirka ett år, og mørkegrått når de er eldre enn to år. Det er ikke uvanlig at noen kråker har en del hvitt, spesielt på vingefjærene. Det er mer vanlig hos unge enn voksne kråker, og de hvite fjærene er vanligst hos unger som har fått mindre mat i oppveksten og skyldes altså ikke en genetisk defekt.

Kråka er vanligvis årvåken og sky, men i områder med mating kan den komme nær mennesker. Den kan også kjenne igjen personer og kan skille mellom ufarlige og dem den bør passe seg for.

Låt

Låten til kråka er litt harde, hese og rullende krra krra krra som varierer både i klangfarge og styrke. Når fuglen sitter i et tre, bukker den for hvert skrik. Den rugende hunnen har ofte en spesiell tiggelyd for at maken skal forsyne henne med mat.

Utbredelse

utbredelse av kråke
Utbredelse av kråke (Corvus cornix). De markerte områdene er basert på observasjonsdata fra GBIF.
utbredelse av kråke

Kråka finnes spredt over hele Europa og i nordlige og sentrale deler av Asia til Øst-Sibir, samt i Midtøsten og Russland til Jenisej i øst og Aralsjøen i sør. Arten er fordelt på fire underarter.

Den norske hekkebestanden har vært relativt stabil i perioden 1996–2013, og Norsk Ornitologisk Forening har beregnet at det hekker mellom 150 000 og 300 000 par i Norge.

Vandringer

Kråka er stand- og trekkfugl. Mange norske kråker overvintrer langs kysten på grunn av næringstilgangen. Andre samles i stort antall ved byer og tettsteder eller trekker til Danmark, Tyskland, Belgia og De britiske øyer og vender tilbake i mars–april. Nordlige bestander kan trekke til Sør-Norge om høsten, og mange finske, svenske og muligens russiske fugler overvintrer i Norge. Trøndelag er et typisk overvintringsområde for nordlige og østlige fugler. Ringmerkingsdata tyder på at ungfugler og flere voksne hunner enn hanner trekker.

Næring

Kråke spiser mais
Kråke forsyner seg av maiskolbe. Menneskers avfall kan være en viktig næringskilde for kråker.
Kråke spiser mais
Av /Shutterstock.

Kråka er alteter og spiser det den kommer over: insekter, muslinger, småfisk, frosk, smågnagere, fugler, åtsler, bær og korn. Den sees ofte på søppelplasser, særlig om vinteren. Når de jakter på små virveldyr, skjer det ofte i par eller små grupper: én fugl distraherer mens andre angriper. En vanlig jaktmetode er å tvinge andre fugler, også rovfugler, til å slippe byttet.

De sees ofte i store flokker i fjæra hvor de leter etter mat ved lavvann. Kråker slipper ofte større snegler og skjell fra 10–20 meters høyde ned på berget for å knuse skallene.

Kråker er notoriske reirplyndrere og røver egg og unger også fra andre kråkefugler. Vanlig fremgangsmåte er å sitte avventende på en utkikksplass og speide etter fugler som forlater reiret.

I likhet med mange andre kråkefugler gjemmer kråkene unna matbiter på bakken.

En undersøkelse i Midt-Norge viste at fugler som hadde territorium forlot territoriet og lette etter mat til dels langt utenfor territoriet om vinteren, ofte i selskap med kornkråker og kaier.

Forplantning

Egg av kråke
Egg av kråke. Som det går fram av bildene kan både fasong og størrelse variere mye hos kråke slik som hos andre kråkefugler.
Kråkereir
Kråkereir med egg. Bilde fra Russland.
Kråkereir
Av /Shutterstock.
Kråkereir
Kråkepar ved reir med unger.
Kråkereir
Av /Shutterstock.

Allerede i mars–april bygger paret i fellesskap et kvistreir i tre, busk, fjellvegg eller på klipper og gamle bygninger. Det bygges vanligvis nytt reir hvert år, men gamle reir brukes stundom om igjen. I byggeperioden er reirforsvaret intenst, mens territoriet forsvares bare tilfeldig utenfor hekketida.

Territoriegrensene er relativt stabile fra år til år. Selv om mange voksne forlater territoriet etter hekking, reokkuperes det neste vår. Antall par i kulturmiljøene er normalt sett svært stabilt, som en følge av at kråkene hevder livslangt territorium som er jevnt spredt utover i terrenget. Dette medfører at det er små muligheter for nye par å etablere seg mellom allerede etablerte par.

Første hekking skjer normalt i to–treårsalderen. Inntil da har ungfuglene holdt sammen i flokker som har fartet rundt i påvente av at etablerte par skal falle bort, slik at de kan ta over de tomme territoriene.

Vanlig kullstørrelse er fire eller fem egg. Gjennomsnittlig kullstørrelse i 110 reir i Trondheim var 4,7 egg, mens gjennomsnittet i 255 reir i Sør-Sverige var 4,3 egg.

Rugingen starter oftest etter at det andre eller tredje egget er lagt. Det medfører at ungene klekkes til forskjellig tid; asynkron klekking. Hunnen varmer ungene i to ukers tid før hun begynner å hjelpe hannen med å finne mat. Reirungene mates som regel med oppgulp den første tiden. Etter hvert mates de med større insekter og litt plantemateriale. Eldre unger får gradvis mer «voksenkost». Reirungene vokser jevnt fra klekking til de er rundt tre uker gamle. Det daglige inntaket er rundt 65 gram når ungene veier cirka 100 gram. Dette øker til rundt 140 gram når ungene forlater reiret om lag fem uker gamle.

Ungene holder seg nær reiret de første ukene og blir fortsatt matet av foreldrene i fire–fem uker. Ungene forlater foreldreterritoriet til forskjellige tider; alt fra to måneder til langt ut på vinteren.

Gamle kråkereir benyttes ofte av småfalker, fjellvåk og enkelte ugler, som for eksempel hornugle.

Overlevelse og alder

Finske undersøkelser har vist at cirka 60 prosent av ungene overlever første kalenderår, mens årlig overlevelse, uansett alder, er i underkant av 50 prosent. Antall flygedyktige unger per par varierer stort sett mellom 1,2 og 1,6.

Kråka kan bli rundt 20 år gammel. En ringmerket sveitsisk fugl som ble sjekket i felt var 19 år og 2 måneder. En engelsk fugl ble 17 år og 10 måneder.

Flokker

Kråker kan opptre enkeltvis, i par eller flokker til alle årstider. Par eller single er gjerne fugler som holder til i territoriet hele året. Vinterstid holder ofte ettårs-fugler sammen i flokker på steder hvor det finnes rikelig med mat. Eldre, territorielle fugler holder sammen i mindre flokker. Innenfor slike flokker dannes det et sosialt hierarki hvor kjønn, alder og størrelse er viktige faktorer: hanner dominerer over hunner, voksne over ungfugler, og innenfor aldersklasser er størrelsen avgjørende.

Felles overnatting

Kråker
Kråker i bjørketrær om vinteren.
Kråker
Av /Shutterstock.

I likhet med kaie, kornkråke og ravn samles kråkene ofte i store flokker for å overnatte i skogholt eller i større trær i parker eller hager. Dette skjer i størst grad utenom hekketida. Sent på sommeren og tidlig om høsten kommer større eller mindre kråkeflokker inn til overnattingsplassen flere timer før solnedgang. Midtvinters skjer innflygingen betydelig senere, i klarvær ofte først i skumringen eller også etter at det har blitt mørkt. Får fuglene være i fred, brukes ofte samme sted år etter år. Når fuglene forlater overnattingsplassen om morgenen, sprer de seg rundt i området på leting etter mat.

På slike overnattingsplasser kan det ofte samles store mengder av forskjellige kråkefugler. I Trondheim er det registrert plasser med opptil ti tusen kråker, flere hundre kornkråker, rundt hundre kaier og av og til ravn. Felles overnatting er trolig lønnsomt av flere grunner. Ved å være flere, vil det alltid være noen som er våkne og kan slå alarm når en fiende nærmer seg. Det er også antatt at slike flokker kan fungere som informasjonssentral om gode næringsplasser. Denne antagelsen ble støttet av et norsk forsøk hvor 34 kråker ble påmontert små radiosendere slik at forskerne minutt for minutt kunne avlese den eksakte posisjonen til hver fugl. Ved å plassere ut porsjoner med uimotståelig kråkemat på forskjellige steder i terrenget og deretter følge fuglene i noen uker, viste det seg at uvitende kråker som overnattet nær de som visste om matstedene ofte fulgte etter de som visste om matkildene.

Intelligens

Kråke

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kråkefuglene regnes blant verdens mest intelligente fugler. De har relativt stor hjerne og synes å oppfatte og avklare nye situasjoner raskere enn andre fugler, og har også lettere for å etablere seg i nye områder. Kråkefugler løser problemer med trafikken bedre enn fugler som har liten hjerne i forhold til kroppens størrelse. Mens det årlig dør 250 millioner fugler i trafikken verden over, er det få kråkefugler som dør i trafikksituasjoner. Mange fuglearter holder seg i veikanten på leting etter mat og kan derfor lett kollidere med kjøretøy som kommer i stor fart. Danske ornitologer undersøkte over 3500 fugler som hadde dødd i trafikken og fant at hjernens størrelse i forhold til kroppens størrelse har mye å si for om de blir trafikkofre. Arter med relativt liten hjerne, for eksempel duer, blir ofte overkjørt, mens kråkefugler sjelden dør i trafikken. Undersøkelsen viste at selv om kråkefugler ofte leter etter mat nær veibanen, vet de å flytte på seg når det kommer biler. De synes å lære seg trafikkstrømmens hastigheter på ulike steder og vet hvilken fil som har minst trafikk.

I en speiltest med seks kråker publisert i 2020, var det ingen som bestod testen. Det er svært få dyr som har bestått speiltesten, altså at de forstår at de ser på seg selv i et speil. Skjæra var den første fuglearten som bestod testen, og er fortsatt den eneste fuglearten i Norge som har bestått den.

Jakt i Norge

Jakt på kråke er tillatt i hele landet fra 15. juli til 31. mars.

Det er ikke alle som liker kråka, og enkelte kommuner har innført skuddpremie for å holde bestanden nede. I et eksperiment i Trondheimsområdet var konklusjonen at det måtte jaktes 3,6 timer for hver kråke som ble skutt, og etter bare to år var kråkebestanden i området tilbake til samme nivå som før jakta begynte.

Kråke og svartkråke

Tidligere ble kråke regnet til samme art som svartkråke, og var da kjent som en underart med det vitenskapelige navnet Corvus corone cornix. I grenseområdene hvor de to artene møter hverandre, opptrer ofte krysninger, som kan forplante seg videre, og som mer eller mindre ligner begge. Slike blandingspar har forekommet også i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

kråke
Corvus cornix
Tidligere vitenskapelig navn

Corvus cornix cornix

Artsdatabanken-ID
4164
GBIF-ID
2482515

Kommentarer (7)

skrev Atle Grimsby

Etter splitt av arten (AERC i 2002) Corvus corone kråke C.c.cornix/svartkråke C.c.corone, er kråkas artsnavn blitt Corvus cornix! Nomminant Svartkråke er blitt Corvus corone.Kråka har en sentral plass i Norsk Fortellertradisjon og Folkeeventyr. Jfr kobling til Svartedøden 'Pesta' (th. Kittelsen) som kunne omforme seg som en kråke.Kråke er en av de mest populære fuglearter i barnebøker. I Norge er 'Fabel Jakob' den mest kjente kråkefigueren. Grete Randsborg Jenseg har skrevet fire bøker om kvitvingen fra Utsira.Kråke dagen 7. mars. flere vær tegn. Sjekk opp:http://lokal.utsira.kommune.no/Members/atle/fugl/paper-on-sykes-warbler-ramaartikkel-i-sin-helhet.http://atgrims.blogspot.com/search/label/Crow

skrev Marianne Hansen

Hei jeg lurer på hva kråka symbolisere. Vi har en kråke som høres sint ut

svarte Magne Husby

Kråka er med sin mørke fjærdrakt kråka blitt sett på som et varsel om død og ulykke. Spesielt voksne hannkråker som markerer sitt hekkeområde kan høres sint ut for oss (og sikkert andre hannkråker).

skrev Marianne Hansen

Hei jeg lurer på hva kråka symbolisere. Vi har en kråke som høres sint ut

skrev Marianne Hansen

Hei jeg lurer på hva kråka symbolisere. Vi har en kråke som høres sint ut

skrev Frederick Woxen

Gjennom en nokså streng vinter i år har jeg hatt noen faste mateplasser i noen parker her i Oslo. Klientene har stort sett vært kråker, 4 skjærer, samt 8-10 kaier fra 10. feb.
To spm.: 1) Skjærkråke?! Første fugl som meldte seg i går, var nok en kråke, men hadde et antall helt hvite fjær i haledrakten. Kan kråker og skjærer også parre seg med hverandre?!
2. Forleden la jeg ut brødbiter, smuler og korn på vått og sort løv, som jeg oppfattet som rent, 2-3 m. unna og på siden av meg. Ingen respons.
Men på snøen foran meg, til dels betydelig nærmere, kom det først en, senere sikkert et dusin kråker og ventet på mat. Jeg pekte på det til siden. Ingen interesse. Denne 'drakampen' holdt på til det bare var én kråke igjen foran meg. Så tenkte jeg at fikk forbarme meg over denne tålmodige stakkaren, så da brøt jeg opp brød til den. Da kom også de andre, 15-20 stk. De våget seg ves. nærmere enn det brødet på løvet. Der: fortsatt ingen respons.
Spm.: Kan dette ha vært en helt tilfeldig synstest som viser at kråker generelt kan ha noe redusert fargesyn?

skrev Magne Husby

1. Det er ikke så uvanlig at det er noen kråker som har hvitt i fjærdrakten og kan i farten kanskje ligne litt på skjærer. Kråker og skjærer er ikke spesielt glade i hverandre, og vil under normale forhold ikke parre seg. Jeg la til litt tekst om de hvite fjærene i kråkeartikkelen.
2. Merkelig sak, og det er ikke kjent (for meg) at kråker har redusert fargesyn. Sort løv betyr kanskje forråtnelse og at fersk mat er bedre enn mat på slikt underlag. Kanskje du kan gjøre flere slike eksperimenter med ulike fargeunderlag, også sort som ikke er råtnende løv. Ser fram til å få svar på resultatene av disse forsøkene.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg