Nøttekråke
Nøttekråke
Nøttekråke
Nøttekråke
Nøttekråke
Nøttekråke på jakt etter næring under en tyrkisk hassel i Botanisk hage i Oslo. Hasselnøtter er nøttekråkas favorittmat.
Nøttekråke
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Nøttekråke er en fugleart i kråkefamilien. Den er rundt 33 centimeter lang og veier mellom 150 og 190 gram. Den er lett kjennelig på sin mørkebrune fjærdrakt overstrødd med små hvite flekker. Det svartaktige nebbet er relativt langt og spisst, og issen og mesteparten av vingene er uflekket brunsvarte. I flukten, som er noe ustadig og flaksende, virker nøttekråka ensfarget mørk med hvitt under stjerten. Også den korte stjerten og de brede, avrundede vingene er karakteristisk for arten.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Nucifraga caryocatactes
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Nøttekråka finnes i Norge i to underarter: nominatformen Nucifraga caryocatactes caryocatactes og den smalnebbede underarten Nucifraga caryocatactes macrorhynchos, også kalt sibirnøttekråke. Hos sibirnøttekråka er nebbet mer jevnt smalt og i gjennomsnitt en anelse lengre, og stjerten har bredere hvitt endebånd. Nominatformen av nøttekråka er en næringsspesialist som har spesialisert seg på hasselnøtter, mens frø av den introduserte trearten sembrafuru er en viktig matkilde for sibirnøttekråka.

Nøttekråka legger 3–6 egg i mars–april. Eggene er lyst blågrønne med brune og brunfiolette flekker. Hunnen ruger i 16–18 døgn. Ungene holder seg i reiret i 4–5 uker og mates av begge foreldrene. Ungene forlater reiret etter knappe tre uker, men mates av foreldrene ennå i flere uker.

Utbredelse

Nøttekråka er utbredt i barskogbeltet fra Fennoskandia gjennom Russland og Sibir til Stillehavet, samt i fjellskoger i Mellom- og Sør-Europa.

Den europeiske hekkebestanden ble beregnet til mellom 400 000 og 860 000 par i perioden 1990–2000 og har senere hatt en svak økning. De fleste hekkeplassene i Danmark er forlatt, mens bestanden i Fennoskandia har økt de siste rundt 30 årene. BirdLife Norge har beregnet at det hekker mellom 800 og 2000 par i Norge, noe som utgjør mindre enn én prosent av den europeiske bestanden.

I Norge finnes underarten caryocatactes i barskogområder hvor det vokser hassel i nærheten. Forekomsten av underarten macrorhynchos i Norge opprettholdes av invasjoner østfra, noe som skjer med ujevne mellomrom, blant annet i 1968 og 1995.

Før 1995 var nøttekråker svært sjeldne i Midt-Norge, og hekking var kun kjent i et plantefelt med sembrafuruDønna i Nordland. Dette var trolig fugler som ble igjen etter en invasjon. Etter invasjonen høsten 1995 ble mange fugler værende igjen i områdene rundt Trondheimsfjorden, og i 2015 hekket det trolig over 200 par i den sørlige delen av Trøndelag.

Utseende

Selv om nøttekråka har sjokoladebrun drakt som er overstrødd med små hvite flekker, virker den ensfarget mørk i flukt. Den korte stjerten med hvit underside ytterst og de brede, avrundede vingene er imidlertid karakteristisk. Kjønnene er like. Ungfuglene ligner de gamle, men har noe lysere brunfarge. Fuglene flyr i rett bane med litt flaksende og noe nølende vingeslag, ikke ulikt nøtteskrikas. De stasjonære nøttekråkene sitter ofte åpent i tretopper, mens invasjonsfuglene ofte sees på bakken. De siste er også langt mindre sky enn de territorielle og kan være så tamme at de spiser av handa.

Vandringer

Nøttekråka er normalt en standfugl som er meget stasjonær. I de årene høstens frøsetting og hasselproduksjonen slår feil, tvinges likevel mange ungfugler til å gi seg ut på lange vandringer. Da kan nøttekråker observeres i store antall utenfor de vanlige utbredelsesområdene. Under slike masseflytninger kan enkelte stoppe opp og hekke langt utenfor det normale hekkeområdet.

Låt

Nøttekråka er relativt taus, men vår og sommer høres ofte en langtrukken, hardt skurrende og nasal kråkelyd, krrrrrreh, som gjentas i rask rekkefølge. Sangen høres sjelden og består av lavmælt kurring, ofte innblandet med kaielignende lyder som jæk og kja. Den varsler med utdratte arrrr.

Forplantning

Egg av nøttekråke

Nøttekråka er monogam, og parene holder trolig sammen hele livet innenfor territoriet. Begge kjønn bygger et godt isolert reir av kvister, skjegglav, barkstykker, jord og strå, oftest tett inntil stammen høyt i et bartre. Til forskjell fra de andre kråkefuglene ruger begge kjønn. For fuglene på Østlandet og i Vestland er det svært viktig at det finnes forekomster av hassel i nærheten av territoriet, helst innenfor 5–7 kilometer.

Etter å ha vært sammen med foreldrene i 3–4 måneder, forlater ungfuglene foreldrenes territorium for å etablere sitt eget.

Næring

Nucifraga caryocatactes

Nucifraga caryocatactes, nøttekråke. Foto fra: Gørlev Vestsjælland, Danmark

Nøttekråka er en næringsspesialist, der den sørligste underarten har spesialisert seg på hasselnøtter, og den østligste underarten (sibirnøttekråka) har spesialisert seg på kongler fra sembrafuru. Begge underartene hamstrer mat på bakken i territoriet om sensommeren og høsten; de finner igjen disse næringsobjektene senere på vinteren, og de nyttes også som mat til ungene neste vår. Nøttekråkene har en usedvanlig god hukommelse. De kan grave seg ned gjennom et tykt snølag for å finne mat de har gjemt unna flere måneder tidligere. Det er beregnet at de lokaliserer sine gjemmesteder med en treffsikkerhet på opptil 85 prosent.

Til tross for at fuglene finner igjen mesteparten av den hamstrede maten, er det en del som blir liggende igjen og som senere spirer. Sibirnøttekråka har på den måten trolig bidratt til spredningen av sembrafuru i Norge, ikke minst i Trondheimsområdet, hvor sembrafuru har blitt et vanlig bartre. Også frø fra andre bartrær utgjør en viktig næring for nøttekråka på vårparten. Den spiser også bær, snegler og insekter som biller og veps, samt smågnagere, egg og fugleunger.

Overlevelse

Nøttekråkene kan bli relativt gamle. I Sverige ble en fugl kontrollert i felt 16 år og 1 måned etter ringmerkingen. En annen svensk fugl ble funnet død 14 år og 4 måneder gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

nøttekråke
Nucifraga caryocatactes
Artsdatabanken-ID
4176
GBIF-ID
2482613

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg