Stær

Stær er en fugleart i familien stærer. Fuglene er kjent for å overnatte utenfor hekkeperioden i tette flokker. Disse flokkene flyr gjerne i kompliserte mønstre i perioden i skumringen mot kvelden.

Faktaboks

Også kjent som
nynorsk stare, star
Vitenskapelig navn
Sturnus vulgaris
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Stæren er utbredt som hekkefugl over hele Norge, men ikke så vanlig i Finnmark. Fuglene har gjerne reirene sine nær oss mennesker, på hustak og i låver, og hekker gjerne i fuglekasser. Stæren er også veldig flink til å etterligne, og sangen inneholder ofte sang og andre lyder fra mange andre fuglearter, samt elementer fra fløyter, sirener og andre menneskapte signallyder.

Beskrivelse

Stær

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stæren kan forveksles med svarttrosten. Begge har gult nebb, men stæren har kort hale og spaserer på bakken, mens svarttrosten har lang hale og oftest hopper på bakken. Disse to relativt like fuglene kan altså skilles på ganglaget, men er også ulike i kroppsform. Stærens kroppslengde er omtrent 22 centimeter, og halen er relativt kort. Fjærdrakten er grønn og blå tonet metallglinsende svart og nokså ensfarget om sommeren, og sterkt hvitprikket om vinteren og utover våren.

Ungstærene, som allerede tidlig på sommeren kan samle seg i enorme flokker, er på høsten ensfarget brune. Så får også de mørkere fjær med hvite prikker, og allerede som ettåring er stæren utfarget.

Forplantning

Stær.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stæren ruger i hulrom, og hekker naturlig i hakkespetthull og fjellsprekker. Den hekker også på hus og andre bygninger, under takstein eller andre egnede hulrom. Stæren er også lett å få som hekkefugl i fuglekasser, og flygehullet kan være 45–55 mm stort. Den er selskapelig anlagt og leter ofte etter mat i småflokker.

Stæren legger 3–7 blåhvite egg som ruges av begge kjønn i 12–13 dager. Ungene blir flygedyktige etter 20–22 dager, og det er forholdsvis vanlig at stæren har to kull hver hekkesesong. Det er også forholdsvis vanlig at ungfuglene trekker en del så raskt de er flygedyktige, og for eksempel er årsunger av stær ringmerket som reirunger i Sør-Norge funnet i Danmark alt i juli.

Næring

Stæren spiser både animalsk og vegetabilsk føde, og av dyr den spiser er gjerne meitemark, snegler og ulike insekter viktige næringsemner. Av planter spiser stæren gjerne ulike frø og frukter, og er også å finne i ulike bærbusker. Rogn, hegg og moreller er bærtyper stæren liker godt, og dietten kan variere mye mellom ulike årstider.

Utbredelse og vandringer

Stæren hekker i alle norske fylker, og er mest tallrik langs kysten og nord til og med Troms. Spesielt i tilknytning til kulturlandskapet finner er det høy tetthet av hekkende stær og store stærflokker. Stæren er ikke vanlig som hekkefugl i tett skog eller i fjellområder. De fleste stærene som hekker hos oss, trekker ut av landet, men enkelte overvintrer, ofte i sterk kulde og snøvær.

Det finnes i dag overvintrende stær helt nord til Lofoten og også i Troms, og ringmerking viser at stærene som overvintrer i Sør-Norge gjerne kommer østfra, gjerne fra Sverige og Finland, og noen få fra Russland, Estland og Litauen. Samtidig trekker de fleste stærene som hekker hos oss til De britiske øyene, og noen færre til Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike.

Bestandsutvikling

Det blir stadig færre stær i Norge, og tilbakegangen er beregnet til 29 prosent de siste 18 årene, noe som tilsier en rødlistestatus som «nær truet». Også i Finland, Sverige og Danmark er det en tilbakegang på 30–50 prosent. Årsakene til dette er ikke kjent, men færre hekkeplasser og egnede overvintringsområder, samt færre virvelløse dyr i kulturlandskapet som følge av at vi har færre dyr ute på beite er mulige årsaker.

Stæren som innført art

Stæren hørte opprinnelig hjemme bare i Europa og Asia, men er innført til en rekke nye områder som Nord-Amerika og Australia. Spesielt kan nevnes at det i 1890–1891 ble sluppet ut omtrent 100 stær i Central Park i New York. Etterkommerne av disse fuglene teller i dag over 200 millioner, og stæren finnes nå hekkende over mesteparten av kontinentet. Stæren har en negativ effekt på de opprinnelige amerikanske fugleartene som også hekker i hulrom, ettersom stæren er dominant ovenfor disse og utkonkurrerer dem der det er konkurranse om hekkeplasser.

Levealder

Den eldste ringmerkede norske stæren ble funnet 16 år etter ringmerking, og den europeiske aldersrekorden har en danske stær som ble funnet død 22 år og 11 måneder etter ringmerking.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av stær Sturnus vulgaris for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
  • Cabe, P. R. (2020). European Starling (Sturnus vulgaris), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eursta.01

Faktaboks

stær
Sturnus vulgaris
Tidligere vitenskapelig navn

Sturnus vulgaris vulgaris

Artsdatabanken-ID
4426
GBIF-ID
9809229

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg